En kvinne blant profetdisiplenes hustruer ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver.'

Elisja sa til henne: 'Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?' Hun svarte: 'Din tjenestekvinne har ingenting i huset foruten en liten krukke med olje.'

Da sa han: 'Gå og lån krukker fra alle naboene dine, tomme krukker, og ikke bare noen få.'

'Når du har vendt tilbake, gå inn og lukk døren bak deg og dine sønner. Hell olje i alle krukkene, og sett til side dem som blir fulle.'

Så gikk hun fra ham og lukket døren bak seg og sine sønner, og de brakte krukkene til henne, og hun helte i.

Da krukkene var fulle, sa hun til en av sønnene sine: 'Bring meg enda en krukke.' Men han svarte: 'Det er ingen krukker igjen.' Da stanset oljen.

Hun kom og fortalte dette til Guds mann, og han sa: 'Gå, selg oljen og betal gjelden din. Du og dine sønner kan leve av resten.'

En dag kom Elisja til Sjunem, hvor det bodde en betydelig kvinne. Hun inviterte ham til å spise, og hver gang han kom forbi, stoppet han der for å spise.

Hun sa til mannen sin: 'Se, jeg har forstått at denne mannen som regelmessig kommer til oss, er en hellig Guds mann.'

'La oss lage et lite rom ovenpå med en seng, bord, stol, og lysestake. Når han kommer til oss, kan han bo der.'

En dag kom han dit, han gikk opp på rommet for å hvile.

Han sa til sin tjener Gehasi: 'Kall på denne kvinnen fra Sjunem.' Da hun kom til ham,

sa han til Gehasi: 'Si til henne, du har gjort deg så mye umak for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Er det noe vi kan tale til kongen eller hærføreren for deg?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'

Han spurte: 'Hva kan vi da gjøre for henne?' Gehasi svarte: 'Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.'

Elisja sa: 'Kall på henne!' Da hun kom og stod i døren,

sa han: 'Neste år ved denne tiden skal du ha en sønn i favnen din.' Hun svarte: 'Nei, min herre, Guds mann, gi meg ikke falske forhåpninger.'

Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.

Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til sin far, som var sammen med høstfolkene.

Han sa til faren: 'Hodet mitt! Hodet mitt!' Faren sa til en av tjenerne: 'Bær ham til moren hans.'

Han bar ham til moren, og gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.

Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren og gikk ut.

Hun ropte på mannen sin og sa: 'Send meg en av tjenerne og en av eslene, slik at jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.'

Han spurte: 'Hvorfor skal du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'

Så salet hun eselet og sa til tjeneren: 'Ri raskt av gårde, stans ikke for noe unntatt hvis jeg sier det.'

Hun dro og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehasi, sin tjener: 'Se, der kommer kvinnen fra Sjunem.'

'Løp og møt henne og spør: Har du det godt? Har mannen din det godt? Har barnet det godt?' Hun svarte: 'Ja, det går bra.'

Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun føttene hans. Gehasi kom nær for å støte henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hennes sjel er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.'

Hun sa: 'Har jeg bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Gi meg ikke falske forhåpninger?'

Han sa til Gehasi: 'Bind klærne opp om livet ditt, ta min stav i hånden og gå. Om noen møter deg, så hils ikke på ham, og om noen hilser på deg, svar ikke. Legg staven på guttens ansikt.'

Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.' Da sto han opp og fulgte henne.

Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det var ingen lyd og ingen reaksjon. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet.'

Da Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.

Da gikk han inn, lukket døren bak dem begge og ba til Herren.

Så la han seg oppå gutten, munnen mot munnen, øynene mot øynene, hendene mot hendene, og mens han bøyde seg over ham, begynte guttens kropp å bli varm.

Deretter reiste han og gikk fram og tilbake i huset og gikk opp og bøyde seg over gutten en gang til. Da begynte gutten å nyse sju ganger, og han åpnet øynene.

Elisja ropte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem!' Da hun kom til ham, sa han: 'Ta din sønn.'

Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg for ham til jorden. Så løftet hun opp gutten sin og gikk ut.

Elisja vendte tilbake til Gilgal, der det var hungersnød i landet, og mens profetdisiplene satt foran ham, sa han til tjeneren sin: 'Sett den store gryten over og kok en suppe til profetdisiplene.'

En av dem gikk ut i marken for å samle urter, og han fant en vill vinplante og plukket full kappen sin med ville agurker, og han gikk tilbake og skar dem opp i gryten, men de visste ikke hva det var.

Så øste de opp til mennene som skulle spise, men da de begynte å spise av suppen, skrek de: 'Død i gryten, du Guds mann!' Og de kunne ikke spise den.

Han sa: 'Hent mel!' Kastet det i gryten og sa: 'Øs opp til folket, så de kan spise!' Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.

Det kom en mann fra Baal-Salisa, som brakte Guds mann brød av førstegrøden, tjue byggbrød og ny korn fra sekken sin. Elisja sa: 'Gi det til folket så de kan spise.'

Hans tjener sa: 'Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn?' Men Elisja sa: 'Gi det til folket, for slik sier Herren: De skal spise og få til overs.'

Så satte han det fram for dem, og de spiste og fikk til overs, som Herren hadde sagt.