Profetlærlingene sa til Elisja: 'Se, stedet der vi sitter foran deg, er for trangt for oss.'

'La oss dra til Jordan og hente hver vår bjelke, så vi kan bygge oss et sted der å bo.' Og Elisja sa: 'Gå i vei.'

Men en av dem sa: 'Vær så snill, følg med dine tjenere.' Elisja svarte: 'Jeg skal bli med.'

Så gikk han med dem. Da de kom til Jordan, begynte de å hugge trær.

Men en av dem mistet jernhodet fra øksen, og det falt i vannet. Han ropte: 'Å nei, herre! Og det var noe jeg lånte!'

Guds mann spurte: 'Hvor falt det?' Han viste Elisja stedet. Elisja skar da av en kvist og kastet den dit, og jernhodet fløt opp.

Elisja sa: 'Ta det opp!' Mannen rakte ut hånden og tok det.

Kongen i Aram var i krig med Israel og rådførte seg med tjenerne sine, og sa: 'På det stedet vil jeg slå leir.'

Da sendte Guds mann et bud til kongen i Israel og sa: 'Pass deg for å dra forbi det stedet, for der har arameerne slått leir.'

Kongen i Israel sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart ham mot, og han holdt seg borte derfra, ikke bare en gang, men flere ganger.

Kongen i Aram ble veldig urolig for dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: 'Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på kongen av Israels side?'

En av tjenerne hans svarte: 'Ingen, herre konge! Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller kongen i Israel hva du sier i ditt soverom.'

Da sa kongen: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og ta ham til fange!' De fortalte ham: 'Han er i Dotan.'

Da sendte han hester, vogner og en stor hær dit. De kom om natten og omringet byen.

Om morgenen når Guds manns tjener stod opp, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, herre, hva skal vi gjøre?'

Elisja svarte: 'Vær ikke redd. De som er med oss, er flere enn de som er med dem.'

Elisja ba: 'Herre, åpne hans øyne så han kan se.' Herren åpnet tjenerens øyne, og han så fjellet fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.

Da fienden kom ned mot ham, ba Elisja til Herren: 'Slå denne folkemengden med blindhet.' Herren slo dem med blindhet, slik Elisja hadde bedt om.

Elisja sa til dem: 'Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter.' Og han førte dem til Samaria.

Da de kom til Samaria, sa Elisja: 'Herre, åpne øynene deres, så de kan se.' Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt i Samaria.

Da kongen i Israel så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg hugge dem ned, far?'

Han svarte: 'Nei, du skal ikke hugge dem ned. Slår du dem ned som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og drikke foran dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.'

Kongen lot dem da få en stor middag, og når de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro tilbake til sin herre. Siden kom ikke arameiske styrker mer inn i Israels land.

Men senere samlet Ben-Hadad, kongen i Aram, hele sin hær, dro opp og beleiret Samaria.

Det ble stor hungersnød i Samaria, og beleiringen varte helt til et eselhodet ble solgt for åtti sølv, og en kvart kav dueavføring for fem sølv.

Mens Israels konge gikk omkring på muren, ropte en kvinne til ham: 'Hjelp meg, herre konge!'

Han svarte: 'Har ikke Herren hjulpet deg, hvordan kan jeg hjelpe deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?'

Kongen spurte henne: 'Hva er i veien?' Hun svarte: 'Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så vi kan spise ham i dag, og så kan vi spise min sønn i morgen.'

Vi kokte da min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi nå sønnen din, så vi kan spise ham. Men hun har gjemt sønnen sin.'

Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han i stykker klærne sine mens han gikk på muren. Og folket så at han hadde sekkestrie rundt kroppen innenifra.

Kongen ropte: 'Måtte Gud straffe meg både nå og siden om Elisjas hode er på hans skuldre i dag!'

Elisja satt hjemme, og de eldste satt sammen med ham. Kongen hadde sendt en utsending foran seg. Men før utsendingen kom, sa Elisja til de eldste: 'Se, denne morderens sønn har sendt en mann for å ta hodet av meg! Når utsendingen kommer, lukk døren og trykk ham mot dørkarmen. Hører dere ikke lyden av hans herres fotspor bak ham?'

Mens Elisja snakket med dem, kom utsendingen ned til ham. Kongen sa: 'Se, denne ulykke kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg da lenger vente på Herren?'