Etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, ble forelsket i henne.

Amnon ble så trenges å bli syk på grunn av sin søster Tamar, for hun var jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med det.

Amnon hadde imidlertid en venn som het Jonadab, sønn av Davids bror Shimeah, og Jonadab var en meget smart mann.

Han sa til Amnon: "Hvorfor er du, kongens sønn, så nedtrykt hver morgen? Vil du ikke fortelle meg det?" Amnon svarte: "Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster."

Jonadab sa til ham: "Legg deg i sengen og foregi å være syk. Når din far kommer for å se til deg, så si til ham: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker i min nærvær, så jeg kan se det, og få dem fra hennes hånd.'"

Amnon la seg da ned og lot som han var syk. Da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: "La min søster Tamar komme og lage to kaker for meg her, så jeg kan spise fra hennes hånd."

Da sendte David bud til Tamar hjemme og sa: "Gå til din bror Amnons hus og lag mat til ham."

Tamar gikk til sin bror Amnons hus, hvor han lå til sengs. Hun tok deigen, knadde den, laget kaker for hans øyne og stekte dem.

Så tok hun fatet og satte det foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: "La alle gå ut fra meg." Så alle gikk ut fra ham.

Amnon sa til Tamar: "Bær maten inn i rommet, så jeg kan spise fra din hånd." Tamar tok kaker hun hadde laget, og brakte dem inn til sin bror Amnon i rommet.

Da hun kom nærmere for å gi ham å spise, grep han henne og sa: "Kom, ligg med meg, min søster."

Men hun svarte: "Nei, min bror! Ikke gjør meg noe vondt, for dette gjør man ikke i Israel. Ikke gjør denne skammelige handlingen.

Hvor skal jeg gå med min skam? Og du vil bli regnet som en av de ugudelige i Israel. Snakk da med kongen, han vil ikke nekte deg meg."

Men han nektet å høre på henne, og han var sterkere enn henne, så han voldtok henne og lå med henne.

Deretter hatet Amnon henne med en intens hat, større enn kjærligheten han hadde følt for henne før. Han sa til henne: "Stå opp og gå!"

Men hun sa: "Å fordrive meg nå ville være en større ondskap enn det du allerede har gjort med meg." Men han ville ikke høre på henne.

Han ropte på sin tjener som tjente ham, og sa: "Kast ut denne kvinnen fra meg og lås døren etter henne."

Hun hadde på seg en lang, fargerik kjole, for slik gikk kongens døtre, jomfruer, kledd. Amnons tjener førte henne ut og laaste døren etter henne.

Tamar strødde aske på hodet sitt, rev i stykker den lange, fargerike kjolen hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk ropende bort.

Absalom, hennes bror, sa til henne: "Var din bror Amnon med deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror. Ikke la dette tynge ditt hjerte." Og Tamar bodde, ødelagt og forlatt, i sin bror Absaloms hus.

Kongen David hørte om alle disse tingene og ble svært sint.

Absalom talte verken ille eller godt til Amnon, for Absalom hatet Amnon på grunn av det han hadde gjort mot hans søster Tamar.

To år senere hadde Absalom folk til å klippe sauene sine i Baal-Hazor ved Efraim, og Absalom inviterte alle kongens sønner.

Absalom kom til kongen og sa: "Nå har din tjener noen sauer, la derfor kongen og hans tjenere dra med din tjener."

Men kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg." Selv om Absalom presset på, ville David ikke dra med, men han velsignet ham.

Absalom sa: "Om ikke annet, la da min bror Amnon dra med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skal han dra med deg?"

Absalom presset ham, og han tillot Amnon og alle kongens sønner å dra med ham.

Absalom gav nå sine menn befaling idet han sa: "Pass på når Amnon er blitt påvirket av vinen, og jeg sier til dere, 'Slå Amnon,' da skal dere drepe ham. Vær ikke redde, har ikke jeg befalt dere?

Absaloms tjenere handlet imot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på hver sin muldyr og flyktet.

Mens de ennå var på vei, kom det et rykte til David som sa: "Absalom har slått i hjel alle kongens sønner, og ikke en av dem er igjen!"

Kongen reiste seg, rev klærne sine og kastet seg ned på jorden, mens alle hans tjenere som stod der, rev sine klær.

Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte og sa: "La ikke min herre tro at alle kongens sønner er drept, bare Amnon er død, for det har vært Absaloms plan siden den dagen han voldtok Tamar, hans søster.

Så la ikke min herre kongen sette dette på sitt hjerte og tro at alle kongens sønner er døde, for bare Amnon er død."

Absalom flyktet. Vakten så opp med øynene sine, og der kom det en stor mengde mennesker fra veien bak ham fra åskammen.

Jonadab sa til kongen: "Se, der kommer kongens sønner. Det er slik som din tjener har sagt."

Bare da han var ferdig med å tale, kom kongens sønner. De hevet sin stemme og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også, sterkt og lenge.

Men Absalom hadde flyktet og dro til Talmai, Ammiuds sønn, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn alle de dagene.

Absalom flyktet og dro til Gesjur, hvor han ble i tre år.

David, kongen, lengtet etter å gå ut til Absalom, for han hadde trøstet seg over Amnons død.