Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lengtet etter Absalom.

Da sendte Joab bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: 'Kled deg i sørgeklær og ikke bruk olje. Oppfør deg som en kvinne som lenge har sørget over en død.

Gå så til kongen og tal til ham på denne måten.' Joab la ordene i hennes munn.

Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt til jorden, bøyde seg og sa: 'Hjelp meg, konge!'

Kongen spurte henne: 'Hva er det som plager deg?' Hun svarte: 'Jeg er enke, min mann er død.

Din tjenerinne hadde to sønner. De kom i krangel ute på marken, og det var ingen som kunne megle mellom dem. Den ene slo den andre, og drepte ham.

Nå har hele slekten vendt seg mot din tjenerinne og sier: ‘Gi oss drapsmannen, så vi kan drepe ham for hans broderblod og utslette arvingen!’ De vil også slukke den siste gløden jeg har, så min manns navn og etterslekt ikke blir bevart på jorden.

Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg gi påbud for din sak.'

Men kvinnen fra Tekoa sa til kongen: 'Herre konge, la skylden være på meg og min fars hus, og kongen og hans trone være uten skyld!'

Kongen svarte henne: 'Den som taler mot deg, skal du føre hit til meg, så skal han ikke plage deg mer.'

Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren sin Gud, så blodhevnere ikke får ødelegge, og de ikke utsletter min sønn!' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.'

Kvinnen sa: 'Må din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen.' Han svarte: 'Tal.'

Da sa kvinnen: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Når kongen taler på denne måten, er han selv skyldig, fordi han ikke lar en som er fordrevet vende tilbake.

Vi må alle dø, og vi er som vann som renner ut på jorden og ikke kan samles igjen. Men Gud tar ikke livet av noen, men tenker ut planer så de som er forvist, ikke forblir utstøtt.

Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, fordi folket skremte meg. Din tjenerinne tenkte: ‘Jeg vil tale til kongen. Kanskje vil kongen oppfylle sin tjenestekvinnes bønneord.'

For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra den manns hånd som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.'

Hun sa: 'Måtte min herre kongens ord bringe ro, for min herre kongen er som Guds engel til å høre både godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg!'

Kongen svarte kvinnen og sa: 'Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.' Kvinnen svarte: 'La min herre kongen tale.'

Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike verken til høyre eller til venstre fra det min herre kongen har sagt. Ja, det var din tjener Joab som gav meg befaling og la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.

Joab gjorde dette for å gi saken en annen vending. Men min herre er vis som en Guds engel til å vite alt som skjer på jorden.'

Da sa kongen til Joab: 'Nå vil jeg gjøre dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.'

Joab falt med ansiktet til jorden, bøyde seg og velsignet kongen og sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har utført din tjeners ønske.'

Så reiste Joab seg og dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.

Men kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la han ikke se mitt ansikt.' Så vendte Absalom tilbake til sitt hus, men kongens ansikt så han ikke.

I hele Israel var det ingen som ble rost for sin skjønnhet like mye som Absalom. Fra hodet til fotsålen var det ingen feil ved ham.

Når han klippet håret – det var ved hver tidskyldig tid – for håret ble for tungt for ham, klippet han det, og han veide håret, som var to hundre skjekel etter kongens vekt.

Absalom fikk tre sønner og en datter ved navn Tamar, som var en vakker kvinne.

Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å se kongens ansikt.

Da sendte Absalom bud på Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud annen gang, men han ville ikke komme.

Da sa han til sine tjenere: 'Se, Joab har en åker ved siden av min, med bygg på. Gå og sett fyr på den.' Så satte Absaloms tjenere åkeren i brann.

Da reiste Joab seg, gikk hjem til Absalom og spurte: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'

Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der enn her. Nå vil jeg se kongen, og hvis det er skyld hos meg, får han la meg dø.'

Så gikk Joab til kongen og fortalte ham det. Han kalte på Absalom, som kom til kongen og bøyde seg med ansiktet til jorden for kongen. Og kongen kysset Absalom.