Der var en mann uten ære som het Sjeba, sønn av Bikri, en Benjaminitt. Han blåste i trompeten og sa: 'Vi har ingen del i David, ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel!'

Så trakk alle Israels menn seg fra David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt fast ved sin konge, fra Jordan til Jerusalem.

Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde latt være igjen for å passe huset, og satte dem i et bevoktet hus. Han sørget for deres underhold, men lå ikke med dem. De var innelukket til deres dødsdag, levde som enke i live.

Kongen sa til Amasa: 'Kall sammen Judas menn for meg innen tre dager, og vær selv til stede her.'

Amasa dro for å samle Juda, men han overskred den tiden som hadde blitt fastsatt for ham.

Da sa David til Abisjai: 'Nå vil Sjeba, sønn av Bikri, bli til større skade for oss enn Absalom. Ta din herres tjenere og forfølg ham, ellers vil han finne seg befestede byer og unngå oss.'

Mennene til Joab, keretittene, peletittene og alle de sterke mennene dro etter Sjeba, sønn av Bikri, og de dro ut fra Jerusalem for å forfølge ham.

De var ved den store steinen i Gibeon, og Amasa kom foran dem. Joab hadde beltet sin kledning med sverd som hang fast ved hoften i skjeden, og da han gikk fram falt det ut.

Joab sa til Amasa: 'Hvordan går det med deg, min bror?' og tok ham i skjegget med høyre hånden som om han ville kysse ham.

Amasa var uoppmerksom på det sverdet som var i Joabs hånd, og han stakk ham i magen så innvollene rant ut på jorden. Han trengte ikke å stikke ham igjen, for han døde der. Så fortsatte Joab og Abisjai, hans bror, jakten på Sjeba, sønn av Bikri.

En av Joabs menn sto ved siden av Amasa og sa: 'Enhver som vil stå med Joab og alle som er på Davids side, følg Joab!'

Amasa lå i blodet midt på veien. Da mannen så at alle stanset, tok han Amasa og flyttet ham fra veien til marken og dekket ham med et klær, fordi han så at alle som kom der, stanset.

Da han var flyttet bort fra veien, gikk alle forbi for å følge etter Joab i jakten på Sjeba, sønn av Bikri.

Sjeba dro gjennom alle Israels stammer til Abel, Bet-Ma'aka, og alle berkitterne samlet seg og fulgte etter ham.

De kom og beleiret ham i Abel Bet-Ma'aka og bygde en voll mot byen. Den sto ved festningens mur, og folket som var med Joab, prøvde å bryte ned muren.

En klok kvinne fra byen ropte: 'Hør, hør! Si til Joab: Kom nærmere så jeg kan tale med deg.'

Da han kom nærmere henne, sa kvinnen: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Hør din tjenestekvinne.' Han svarte: 'Jeg lytter.'

Hun sa: 'I tidligere tider pleide de å si: La dem spørre i Abel, og slik fikk de saker avgjort.'

Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du forsøker å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge Herrens arv?

Joab svarte: 'Langt fra meg, langt fra meg, å ødelegge eller å fjerne!'

Slik er det ikke. En mann fra Efraims fjell, som heter Sjeba, sønn av Bikri, har reist sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg dra bort fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Se, hans hode vil bli kastet til deg over muren.'

Da gikk kvinnen i sin visdom til hele folket, og de hogg hodet av Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det til Joab. Han blåste i trompeten, og de spredte seg fra byen, hver til sitt telt. Joab vendte tilbake til kongen i Jerusalem.

Joab var over hele Israels hær, og Benaja, sønn av Jehojada, var over keretittene og peletittene.

Adoram var over arbeidsstyrkene, og Josjafat, sønn av Ahilud, var riksskriver.

Sja'a var sekretær, og Sadok og Abjatar var prester.

Og også Ira, Jairitten, var prest for David.