Dette er de siste ordene av David, Isais sønn, hvordan han steg opp og ble den salvede av Jakobs Gud, og den elskede sangforfatteren i Israel.

Herrens ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.

Israels Gud sa, til meg talte Israels klippe: Den som hersker blant mennesker skal være rettferdig, herske i gudsfrykt.

Besluttet som morgenens lys, solen som stiger opp, en morgen uten skyer, fult av skjønnhet slik som ømhet etter regn som lar gresset fra jorden vokse.

For min husstand er ikke slik med Gud, men han har opprettet en evig pakt for meg, ordnet og bevart i alt, for all min frelse og all min glede. Skulle han ikke la det gro?

Men de gudløse er som torner som forkastes, for med hånd tas de ikke opp.

Den som rører ved dem må være væpnet med jern og skaftet til et spyd, men de vil bli brent opp med ild, der de hører hjemme.

Dette er navnene på Davids krigere: Josjeb-Basjebet, Takmonitten, leder av de tre, som løftet sitt spyd over åtte hundre som han felte på en gang.

Ved hans side var Eleasar, sønn av Dodai, sønn av Ahohi, en av de tre krigerne ved Davids side da de hånte Filisterne samlet for krig, og mennene fra Israel trakk seg tilbake.

Han sto fast og slo Filisternes folk til hånden hans ble trett og klebet seg til sverdet, og Herren ga en stor seier den dagen. Folket kom tilbake etter ham kun for å sanke byttet.

Neste etter ham var Sjamma, sønn av Age fra Harar. Filisterne samlet seg i en flokk, og det var en åker full av linser. Folket flyktet for Filisterne.

Men han sto i midten av åkeren og forsvarte den og slo Filisterne. Så Herren ga en stor seier.

Tretten av de tretti lederne kom ned til høstaferden til David i Adullams hule mens en Filisterflokk lå i leir i Refaim-dalen.

David var da i borgen, og en filisterdagholdt var på Betlehem.

David fikk da lyst på vann og sa: «Hvem vil gi meg noe vann fra brønnen ved Betlehems port?"

De tre krigerne brøt gjennom Filisternes leir, hentet vann fra Betlehems brønn ved porten, bar det til David, men han ville ikke drikke det. Han helte det ut som en offergave til Herren.

Han sa: «Det er utenkelig for meg, Herre, å gjøre dette. Skulle jeg drikke blodet av de menn som satte sine liv i fare?» Derfor ville han ikke drikke av det. Dette var det de tre heltene gjorde.

Abisjai, Joabs bror, var leder for de tre. Han svingte sitt spyd mot tre hundre drept og fikk et navn blant de tre.

Av de tre var han mest ansett og ble deres fører, men til de tre kom han ikke.

Benaja, sønn av Jojada, ønsket å bli kjent blant de tre. Dette gjorde Benaja, sønn av Jojada, som var av en stormann fra Kabseel, han slo to av Moabs beste menn. Han gikk også ned og slo en løve i brønnen på en snøfull dag.

Han slo en imponerende egyptisk mann. Mannen hadde et spyd i hånden, mens han gikk ned til ham med en stav. Han rev spydet ut av den egyptiske mannens hånd og drepte ham med hans eget spyd.

Dette gjorde Benaja, sønn av Jojada, og han fikk et navn blant de tre heltene.

Han var mer ansett enn de tretti, men kom ikke opp til de tre, men David satte ham over sin livvakt.

Asahel, Joabs bror, var blant de tretti; Elhanan, sønn av Dodo fra Betlehem,

Sjamma fra Harod, Elika fra Harod,

Helez fra Pelon, Ira, sønn av Ikesj fra Tekoa,

Abiezer fra Anatot, Mebunnai fra Hushath,

Salmon fra Ahohi, Maharai fra Netofa,

Heleb, sønn av Baana fra Netofa, Ittai, sønn av Ribai fra Gibea av Benjamins folk,

Benaja fra Piraton, Hiddai fra Gaasj-dalene,

Abi-Albon fra Araba, Azmavet fra Barhum,

Eljaba fra Sjaalbon, Benaj, sønn av Jashen, Jonatan,

Sjamma fra Harar, Ahiam, sønn av Sjarar fra Arar,

Elifelet, sønn av Ahasbai, sønn av Maat, Eliam, sønn av Ahitofel fra Gilo,

Hesro fra Karmel, Paarai fra Arab,

Jigal, sønn av Natan fra Soba, Bani fra Gadi,

Selek fra Ammon, Naharai fra Beerot, Joabs våpenbærer,

Ira fra Jatir, Gareb fra Jatir,

Uria, hetitten, i alt trettisju.