Verse 1
Herren ble igjen vred på Israel, og han lot David bli opphisset mot dem og sa: 'Gå og tell folket i Israel og Juda.'
Verse 2
Kongen sa til Joab, hærføreren som var med ham: 'Dra omkring i alle Israels stammer fra Dan til Beer-Sjeba, og tell folket, så jeg kan vite folketallet.'
Verse 3
Joab sa til kongen: 'Måtte Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så mange som de er, og måtte min herre kongen få se det med egne øyne! Men hvorfor ønsker min herre kongen å gjøre dette?'
Verse 4
Men kongens ord sto fast mot Joab og hærens høvdinger. Så dro Joab og hærens høvdinger ut fra kongens nærvær for å telle Israels folk.
Verse 5
De gikk over Jordan og begynte ved Aroer, sør for byen i dalen, til folket i Gad og Jasers område.
Verse 6
Deretter kom de til Gilead og til landet Tahtim-Hodsji, og de kom videre til Dan-Jaan og rundt omkring til Sidon.
Verse 7
Deretter kom de til festningen Tyrus og alle hevvittenes og kana'anitternes byer. De endte opp i Negev i Juda ved Beer-Sjeba.
Verse 8
De dro omkring hele landet og kom tilbake til Jerusalem etter ni måneder og tjue dager.
Verse 9
Joab ga kongen listen over folkets tall: Det var åtte hundre tusen stridende menn i Israel som kunne svinge sverd, og fem hundre tusen i Juda.
Verse 10
Men etter at David hadde tellt folket, følte han at han hadde syndet, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet sterkt ved det jeg har gjort. Herre, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært tåpelig.'
Verse 11
Dagen etter, da David sto opp, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
Verse 12
'Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg legger tre ting foran deg. Velg en av dem, så vil jeg gjøre dette mot deg.'
Verse 13
Så kom Gad til David og fortalte ham dette, og sa: 'Skal det komme sju års hungersnød i ditt land? Eller skal du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dager pest i ditt land? Tenk nøye gjennom det, så jeg kan gi ham som har sendt meg, et svar.'
Verse 14
David sa til Gad: 'Jeg er i stor nød. La oss falle i Herrens hånd, for hans miskunn er stor. Men la meg ikke falle i menneskehender.'
Verse 15
Så Herren sendte pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og sytti tusen av folket døde fra Dan til Beer-Sjeba.
Verse 16
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren på det onde og sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok! Hold din hånd!' Herrens engel var da ved jebusitten Aravnas treskeplass.
Verse 17
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Det er jeg som har syndet, jeg som har gjort ille. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og min fars hus.'
Verse 18
Samme dag kom Gad til David og sa til ham: 'Gå opp og reis et alter for Herren på jebusitten Aravnas treskeplass.'
Verse 19
David gikk opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
Verse 20
Da Aravna så kongen og hans tjenere komme mot ham, gikk han ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Verse 21
Aravna sa: 'Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?' David svarte: 'For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pesten må bli stanset fra folket.'
Verse 22
Aravna sa til David: 'La min herre kongen ta det som synes godt for ham, og ofre det. Se, her er oksene til brennofferet, tresketrusene og oksenes redskaper til ved.'
Verse 23
Alt dette gir Aravna, kongen, til kongen. Og han sa: 'Måtte Herren din Gud være fornøyd med deg.'
Verse 24
Men kongen svarte Aravna: 'Nei, jeg vil kjøpe det av deg for en pris. Jeg vil ikke ofre til Herren min Gud brennoffer som ikke har kostet meg noe.' Så David kjøpte treskeplassen og oksene for femti sølvstykker.
Verse 25
David bygde et alter der for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren blidgjort for landet, og pesten ble stanset fra Israel.