Da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring,

sa kongen til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor under teltduker.

Natan sa til kongen: Gå, gjør alt som ligger på hjertet ditt, for Herren er med deg.

Men samme natt kom Herrens ord til Natan, og sa:

Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus å bo i?

Siden den dag jeg førte Israels barn opp fra Egypt, har jeg ikke bodd i noe hus, men har flyttet omkring i telt og bolig.

Har jeg noen gang sagt til noen av Israels stammer som jeg satte til å være hyrde for mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?

Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitene, fra å være etter saueflokken, til å være fyrste over mitt folk, over Israel.

Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og utryddet alle dine fiender foran deg. Jeg vil gjøre ditt navn stort, som navnet til de største på jorden.

Jeg vil gi mit folk Israel et sted og plante det, så det kan bo der i trygghet, uten at urettferdige skal plage det som før.

Fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg fred for alle dine fiender. Nå forteller Herren deg at Herren vil opprette et hus for deg.

Når dine dager er fulle, og du hviler ved dine fedre, vil jeg sørge for din etterkommer, en som skal komme fra ditt eget legeme, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.

Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil befeste hans kongedømmetrone for evig.

Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør galt, vil jeg tukte ham med menneskers ris, med plager fra menneskers hender.

Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik som jeg tok den bort fra Saul, som jeg fjernet for deg.

Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast for evig foran deg. Din trone skal grunnfestes for evig.

Natan formidlet alle disse ordene og hele dette synet til David.

Kongen David gikk da inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?

Og som om dette skulle være lite i dine øyne, Herre Gud, har du også talt om din tjeners framtidige hus. Dette er menneskets lov, Herre Gud!

Hva mer kan David si til deg? Du kjenner din tjener, Herre Gud.

For ditt ords skyld og ifølge ditt hjerte har du gjort denne store ting og gjort det kjent for din tjener.

Derfor er du stor, Herre Gud! Det er ingen som du, og det er ingen Gud utenom deg, etter alt vi har hørt med våre ører.

Hvem er som ditt folk, som Israel, et folk på jorden som Gud kom for å fri ut som sitt eget, for å gjøre seg et navn og for dere å utføre store og fryktinngytende gjerninger i ditt land foran ditt folk, som du kjøpte for deg fra Egypt, fra nasjoner og deres guder.

Du har grunnfestet ditt folk Israel som ditt folk for evig, og du, Herre, ble deres Gud.

Så, Herre Gud, oppfyll det ord du har talt om din tjener og hans hus for evig, og gjør som du har sagt.

Så skal ditt navn storlig prises for evig, og folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Ditt tjeners hus David skal stå fast foran deg.

Herre hærskarenes Gud, Israels Gud, du har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor fant din tjener sitt hjerte oppmuntret til å fremsi denne bønnen til deg.

Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet, og du har talt dette gode ord til din tjener.

Begynn derfor å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for evig foran deg. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeneres hus være velsignet for evig.