Verse 1
Ve dere som lever trygt i Sion og stoler på fjellet i Samaria, dere ledere blant de fremste nasjonene, som Israels hus søker til.
Verse 2
Gå over til Kalne og se! Dra derfra til Hamat, den store byen, og gå ned til Gat i Filisterland! Er de bedre enn disse riker, eller er deres land større enn deres?
Verse 3
Dere skyver den onde dag langt bort og bringer nær voldens trone.
Verse 4
Dere som ligger på elfenbenssenger og strekker dere ut på deres divaner, som spiser lam fra flokken og kalver fra fjøset.
Verse 5
Dere som spiller på harpene og som David skaper deres egne musikkinstrumenter.
Verse 6
Dere som drikker vin av boller og salver dere med den fineste olje, men sørger ikke over Josefs fall.
Verse 7
Derfor skal de nå bli ført i eksil blant de første, og festgleden til de som strekker seg ut skal opphøre.
Verse 8
Herren Gud har sverget ved sin egen sjel, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet, og jeg hater hans borger, derfor vil jeg overgi byen og alt som er i den.
Verse 9
Om det er ti menn igjen i ett hus, skal de dø.
Verse 10
Og en slektning og den som brenner likene skal bære dem ut av huset. Han skal si til den som er lengst inne i huset: 'Er det flere med deg?' Og han skal svare: 'Ingen.' Da skal han si: 'Ti stille, for vi må ikke nevne Herrens navn.'
Verse 11
For Herren gir befaling, og det store huset skal slås i stykker, og det lille huset i splinter.
Verse 12
Løper hester på klippen, eller pløyer noen der med okser? For dere har gjort rett til giftig galle og rettferdighetens frukt til malurt.
Verse 13
Dere som gleder dere over intet og sier: 'Har vi ikke skaffet oss horn ved vår egen styrke?'.
Verse 14
Se, jeg skal reise opp mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, et folk, og de skal undertrykke dere fra Lebo-Hamat til elven Arabah.