I det tredje året av Jojakims kongedømme over Juda, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Jerusalem og beleiret byen.

Herren overgav Jojakim, kongen av Juda, i hans hånd, sammen med en del av gjenstandene fra Guds hus. Han tok dem med til Sinear, til sin guds hus, og satte gjenstandene i sin guds skattkammer.

Kongen befalte Ashpenaz, sin øverste hoffmann, å bringe noen av Israels barn, fra kongeslekten og adelen.

De skulle være unge menn uten defekter, velvoksne, dyktige i all visdom, kloke, snartenkte, og behendige i kunnskap, og som hadde evnen til å tjene i kongens palass; og de skulle læres opp i kaldeernes skrifter og språk.

Kongen bestemte at de daglig skulle få en viss del av kongens kost og vin som han drakk, og de skulle fostres i tre år, slik at de kunne stå foran kongen.

Blant dem var Daniel, Hananja, Misjael, og Asarja, av Juda-sønnene.

Den øverste hoffmannen ga dem nye navn; han kalte Daniel for Beltsasar, Hananja for Sjadrak, Misjael for Mesjak, og Asarja for Abed-Nego.

Men Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og vin, og han ba den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.

Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos den øverste hoffmannen.

Den øverste hoffmannen sa til Daniel: "Jeg frykter for at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, vil legge merke til at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder, og det vil sette mitt liv i fare."

Daniel sa da til tilsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:

"Prøv dine tjenere i ti dager. La dem gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke.

La så vårt utseende sammenlignes med de unge mennene som spiser av kongens mat, og gjør med dine tjenere etter hva du ser."

Han lot dem forsøke dette i ti dager.

På slutten av de ti dagene så de bedre ut og var i bedre form enn alle de unge mennene som hadde spist av kongens mat.

Da tok tilsynsmannen bort maten og vinen de skulle drikke, og ga dem i stedet grønnsaker.

Gud ga disse fire unge mennene kunnskap og ferdigheter i all slags skrift og visdom, og Daniel hadde evnen til å forstå alle slags syner og drømmer.

Ved slutten av de dagene som kongen hadde sagt de skulle bringes frem, brakte den øverste hoffmannen dem for Nebukadnesar.

Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; og de stod foran kongen.

I alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og stjernetyderne i hele hans rike.

Daniel ble værende helt til det første året av kong Kyros.