Kong Nebukadnesar laget en statue av gull, seksti alen høy og seks alen bred, og han reiste den i Dura-dalen i provinsen Babylon.

Kong Nebukadnesar sendte bud til satrapene, stattholderne, guvernørene, rådgiverne, skattmesterne, dommerne, embetsmennene og alle myndighetspersoner i provinsene for å samles til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde reist.

Da samlet satrapene, stattholderne, guvernørene, rådgiverne, skattmesterne, dommerne, embetsmennene og alle myndighetspersonene i provinsene seg for å delta på innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde reist, og de stod foran statuen som Nebukadnesar hadde reist.

Deretter ropte en herold høyt: Til dere, folk, nasjoner og språk: Dette er befalt dere:

Når dere hører lyden av hornet, fløyten, lyren, harpen, lutt, sekkepipe og alle slags musikkinstrumenter, skal dere falle ned og tilbe gullstatuen som kong Nebukadnesar har reist.

Den som ikke faller ned og tilber, skal straks kastes i den brennende ildovnen.

Så snart alle folkene hørte lyden av hornet, fløyten, lyren, harpen, lutten og alle slags musikkinstrumenter, falt alle folk, nasjoner og språk ned og tilba gullstatuen som kong Nebukadnesar hadde reist.

Da gikk noen babylonske menn frem og anklaget jødene.

De talte og sa til kong Nebukadnesar: Kongen leve evig!

Du, konge, har gitt befaling om at alle mennesker som hører lyden av hornet, fløyten, lyren, harpen, lutten, sekkepipen og alle slags musikkinstrumenter, skal falle ned og tilbe gullstatuen.

Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i den brennende ildovnen.

Det er noen jødiske menn, som du har satt over administrasjonen i provinsen Babylon, nemlig Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om din befaling, konge; de dyrker ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen som du har reist.

Da ble Nebukadnesar rasende og ga ordre om å bringe Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til seg. Så ble de ført fram for kongen.

Nebukadnesar spurte dem: Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker mine guder og ikke faller ned og tilber gullstatuen jeg har reist?

Hvis dere nå er klare til å falle ned og tilbe statuen jeg har laget, når dere hører lyden av hornet, fløyten, lyren, harpen, lutten, sekkepipen og alle slags musikkinstrumenter, så godt. Men hvis ikke, skal dere straks kastes i den brennende ildovnen, og hvilken gud kan redde dere fra min hånd?

Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte og sa til kong Nebukadnesar: Vi trenger ikke å gi deg svar i denne saken.

Vår Gud, som vi tjener, er i stand til å redde oss fra den brennende ildovnen, og Han vil redde oss fra din hånd, konge.

Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud eller tilbe gullstatuen du har reist.

Da ble Nebukadnesar fylt med vrede, og ansiktet hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han ga ordre om å gjøre ovnen syv ganger varmere enn vanlig.

Så ga han noen av de sterkeste mennene i hæren sin ordre om å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.

Så ble disse mennene bundet i kappene, plaggene, turbanene og de øvrige klærne sine, og de ble kastet inn i den brennende ildovnen.

På grunn av kongens strenge befaling var ovnen så overopphetet at flammen drepte de mennene som bar Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego.

Men disse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet ned i den brennende ildovnen.

Da ble kong Nebukadnesar skremt, reiste seg hastig og spurte sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, konge.

Han svarte og sa: Men jeg ser fire menn gå fritt omkring i ilden, og ingen skade har skjedd dem. Og den fjerde ligner en guds sønn.

Nebukadnesar nærmet seg åpningen til den brennende ildovnen og ropte: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere tjenere av den høyeste Gud, kom ut og kom hit! Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av ilden.

Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere kom sammen og så at ilden ikke hadde skadet disse mennenes kropper; ikke et hår på hodet deres var svidd, kappene deres var ikke forandret, og ikke engang lukten av ild var å kjenne på dem.

Nebukadnesar utbrøt: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og reddet sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og risikerte livet ved å ikke tilbe eller bøye seg for noen annen gud enn sin egen Gud.

Derfor gir jeg denne befaling: Hvis noen folk, nasjon eller språk taler noe imot Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal de bli hogd i stykker, og husene deres skal bli gjort til ruiner, for det finnes ingen annen gud som kan redde som denne.

Deretter gjorde kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego større i provinsen Babylon.

Kong Nebukadnesar til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: Må deres fred bli stor!

Jeg er glad for å kunngjøre de tegn og undre som den høyeste Gud har gjort for meg.

Hvor store hans tegn er, og hvor mektige hans undere er! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra slekt til slekt.