Jeg, Nebukadnesar, var tilfreds i mitt hus og trivdes i mitt palass.

Jeg hadde en drøm som skremte meg, og tankene på min seng og synene i hodet mitt skapte uro for meg.

Derfor ga jeg påbud om å føre fram for meg alle de vise menn i Babylon slik at de kunne gi meg tolkningen av drømmen.

Da kom magikerne, astrologene, kaldeerne og spåmennene inn, og jeg fortalte dem drømmen, men de kunne ikke gi meg tolkningen.

Til slutt kom Daniel inn for meg — han som har navnet Beltsasar etter navnet på min gud, og i ham er den hellige guds ånd — og jeg fortalte drømmen til ham også.

Beltsasar, leder for magikerne, fordi jeg vet at den hellige guds ånd er i deg og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg: Forklar meg synene jeg hadde i min drøm og tolkningen av dem.

Dette er synene i mitt hode mens jeg lå på sengen: Jeg så, og se, et tre sto midt på jorden, og dets høyde var stor.

Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og det ble sett til jordens ender.

Det hadde vakre blader og rikelig med frukt, og det hadde mat for alle. Under det fant jordens dyr ly, og i dets grener levde himmelens fugler, og fra det fikk alt kjøtt sin føde.

Jeg så i de synene jeg hadde på sengen, og se, en hellig budbærer steg ned fra himmelen.

Han ropte med høy røst og sa: Hogge ned treet og skjær av grenene, strippe bladene og spre frukten! La dyrene flykte fra skyggen under det, og fuglene fra grenene.

Men la stumpen med røttene i jorden bli igjen, bundet med jern og bronse, midt i markens gress. La den omvannes av himmelens dugg, og la den få sin del med dyrene i markens planter.

La hans hjerte forvandles fra et menneskes, og la dyrets hjerte bli gitt til ham, og la syv tider gå over ham.

Dette er vedtaket i budbringernes råd, og etter den helliges ord, slik at de levende skal vite at Den Høyeste er hersker over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og reiser opp den ringeste av menneskene over det.

Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, har sett. Og du, Beltsasar, si tolkningen, siden ingen av rikets vise menn kunne gjøre det kjent for meg. Men du kan, for den hellige guds ånd er i deg.

Da ble Daniel, hvis navn er Beltsasar, lammet for en liten stund, og tankene skremte ham. Kongen svarte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen og tolkningen skremme deg. Beltsasar svarte: Min herre, la drømmen gjelde dine fiender og tolkningen dine motstandere.

Treet du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde himmelen og var synlig til jordens ende,

med vakre blader og rikelig med frukt, med mat for alle, under hvilket jordens dyr bodde og i dets grener levde himmelens fugler,

det er du, konge. Du har vokst og blitt sterk. Din storhet har vokst og nådde himmelen, og ditt rike til jordens ende.

Kongen så en hellig budbærer stige ned fra himmelen og si: Hogge ned treet og ødelegge det, men la stumpen med røttene i jorden bli igjen, bundet med jern og bronse, i markens gress. La himmelens dugg omdrive det, og la dets del være med dyrene i markens gress, inntil syv tider går over.

Dette er tolkningen, konge, og den Høyestes dekret som har rammet min herre kongen.

Du skal bli drevet bort fra menneskene, din bolig skal være hos feltets dyr, de skal fôre deg med gress som okser, og du skal bli omdøpt av himmelens dugg, til syv tider har gått over deg, til du vet at Den Høyeste hersker over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.

Og det er sagt at riket skal bli igjen for deg når du erkjenner at himmelen hersker.

Derfor, konge, la mitt råd være behagelig for deg: Forløs dine synder med rettferdighet og dine overtredelser med nåde mot de fattige. Kanskje vil din fred forbli.

Alt dette skjedde med kong Nebukadnesar.

Etter tolv måneder, mens han vandret på taket av det kongelige palass i Babylon,

talte han og sa: Er ikke denne store Babylon, som jeg har bygd som kongelig residens ved min mektige makt og for min majestets ære?

Mens ordene ennå lå på kongens lepper, kom en stemme fra himmelen: Det blir sagt til deg, kong Nebukadnesar, at kongeriket er tatt fra deg.

Du skal bli drevet bort fra menneskene, din bolig skal være hos feltets dyr, du skal fôres med gress som okser, og syv tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste hersker over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.

Øyeblikkelig skjedde det samme med Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene, spiste gress som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, til håret vokste og ble som ørnefjær og neglene som fugleklør.

Etter enden av de dager løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, og jeg lovpriste og æret Ham som lever i evighet, hvis suverenitet er en evig suverenitet, og Hans rike varer fra slekt til slekt.

Alle jordens innbyggere regnes som intet. Han gjør som Han vil med himmelens hær, og med jordens innbyggere. Ingen kan stoppe Hans hånd og si til Ham: Hva har du gjort?

På den tiden vendte min forstand tilbake til meg, for min kongelige herlighets skyld, min heder og prakt kom tilbake til meg. Mine rådgivere og adelsmenn søkte meg, jeg ble gjenopprettet til mitt kongedømme, og stor makt ble tillagt meg.

Nå, jeg Nebukadnesar priser, opphøyer og ærer himmelens konge, for alle hans handlinger er rettferdige, og hans veier er rettigheter, og han kan ydmyke de stolte.