I det tredje året av kong Belsasars regjering viste et syn seg for meg, Daniel, etter det som tidligere hadde vist seg for meg.

Jeg så i synet, og mens jeg så, befant jeg meg i byen Susa, i festningen i provinsen Elam. Jeg så i synet at jeg var ved elven Ulai.

Jeg løftet mine øyne og så, og se, ved elven sto det en vær med to horn. Hornene var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste vokste fram til sist.

Jeg så væren stange mot vest, mot nord og mot sør, og ingen dyr kunne stå imot den, og ingen kunne redde fra dens makt. Den gjorde som den ønsket, og vokste seg stor.

Mens jeg tenkte på dette, se, da kom en bukk fra vest over hele jordens overflate uten å røre bakken. Bukken hadde et fremtredende horn mellom øynene.

Den kom helt frem til væren med de to hornene som jeg hadde sett stå ved elven, og den sprang mot den i raseri.

Jeg så den nærme seg væren, og i sitt sinne stanget den mot væren. Den brakk begge hornene, og væren hadde ikke styrke til å stå imot den. Den kastet væren til jorden og tråkket på den, og ingen kunne redde væren fra dens makt.

Bukken vokste seg svært stor. Når den ble mektig, ble det store hornet brukket av, og i stedet vokste det fram fire fremtredende horn i retning de fire himmelretningene.

Fra ett av disse kom det et lite horn, som vokste seg stor mot sør, øst, og mot det vakre landet.

Det vokste seg stort nok til å angripe himmelens hærskare og kastet noen av hæren og stjernene til jorden, og tråkket på dem.

Det vokste til og med opp mot hærenes fyrste, og fra ham ble daglige offeret fjernet, og hans helligdom ble kastet ned.

På grunn av overtredelsen ble hæren og det daglige offeret overgitt til det, og sannheten ble kastet til jorden. Og det gjorde alt dette og hadde fremgang.

Deretter hørte jeg en hellig som talte, og en annen hellig sa til den som talte: "Hvor lenge skal synet om det daglige offeret gjelde, og om overtredelsen som fører til ødeleggelse, når helligdommen og hæren blir tråkket ned?"

Han sa til meg: "To tusen tre hundre kvelder og morgener; da skal helligdommen bli renset."

Mens jeg, Daniel, så synet og forsøkte å forstå det, se, da sto der en som så ut som en mann foran meg.

Jeg hørte en menneskestemme fra elven Ulai som ropte og sa: "Gabriel, forklar synet for denne mannen!"

Så kom han nærmere der jeg sto, og når han kom, ble jeg grepet av frykt og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: "Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endens tid."

Mens han talte til meg, var jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp til min plass.

Han sa: "Se, jeg vil gjøre deg kjent med hva som skal hende i endens vredens tid, for det gjelder en bestemt ende.

Væren med de to hornene som du så, representerer Medias og Persias konger.

Den raggete bukken er kongen av Hellas, og det store hornet mellom øynene hans er den første kongen.

Det hornet som ble ødelagt, og fire horn som reiste seg i stedet, representerer fire kongeriker som skal oppstå fra nasjonen, men ikke med samme styrke.

I siste del av deres rike, når overtredelser har nådd sitt høydepunkt, skal det oppstå en konge med hårde ansiktstrekk og innsikt i gåter.

Hans makt skal bli stor, men ikke ved egen kraft; han skal gjøre utenkelige ting og ha fremgang. Han skal ødelegge mektige mennesker og det hellige folk.

Og gjennom sin list skal han få svik til å lykkes i sin hånd; han vil bli stor i sitt hjerte og i trygghet skal han ødelegge mange. Han skal endog reise seg mot fyrstenes fyrste, men han skal bli brutt uten menneskehånd.

Synet om kveldene og morgnene som ble nevnt, er sant. Men du skal forsegle synet, for det angår mange dager fram i tiden.

Jeg, Daniel, ble som død og var syk i noen dager. Deretter reiste jeg meg opp og gjorde kongens tjeneste. Jeg var forbløffet over synet, men ingen forstod det.