Ved slutten av syv år skal du holde ettergivelsesåret.

Dette er bestemmelsen for ettergivelsen: Enhver som har et lån å kreve inn hos sin neste, skal ettergi det. Han skal ikke kreve det fra sin neste eller sin bror, for det er et ettergivelsesår for Herren.

Fra en fremmed kan du kreve inn, men det du har hos din bror, skal du ettergi.

Men det skal ikke være noen fattige blant dere, for Herren vil rikt velsigne dere i det landet som Herren deres Gud gir dere som arv for å ta i eie,

bare hvis dere nøye lytter til Herren deres Guds røst og holder alle de bud jeg gir dere i dag.

For Herren din Gud vil velsigne deg, slik han har lovet, og du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge å låne. Du skal styre over mange nasjoner, men de skal ikke styre over deg.

Hvis det er en fattig blant dere, en av dine brødre i noen av dine byer i landet som Herren din Gud gir deg, skal du ikke forherde ditt hjerte eller lukke din hånd for din fattige bror.

Men du skal åpne din hånd og låne ham det han trenger i mangel.

Vokt deg at du ikke lar en ond tanke oppstå i ditt hjerte og sier: 'Det syvende året, ettergivelsesåret, er nær', og at ditt blikk blir ondt mot din fattige bror, så du ikke gir ham noe. Da vil han rope til Herren over deg, og det vil være synd på din del.

Gi ham villig, og la ditt hjerte ikke være trist når du gir ham, for på grunn av dette vil Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt du gjør.

For de fattige vil aldri forsvinne fra landet. Derfor befaler jeg deg og sier: Åpne din hånd for din bror, for de trengende og fattige i landet ditt.

Hvis din hebraiske bror eller søster selger seg til deg og tjener deg i seks år, skal du i det sjuende året la ham gå fri.

Når du lar ham gå fri, skal du ikke la ham gå tomhendt.

Gi ham rikelig av din flokk, av din treskeplass, og av din vinpresse. Gi ham av det som Herren din Gud har velsignet deg med.

Husk at du selv var en slave i Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut. Derfor befaler jeg deg dette i dag.

Men dersom han sier til deg: 'Jeg vil ikke forlate deg', fordi han elsker deg og ditt hus, og fordi han har det godt hos deg,

da skal du ta en syl og stikke den gjennom øret hans i døren, og han skal være din slave for alltid. Det samme skal du gjøre med din tjenestepike.

Det skal ikke være hardt for deg å la ham gå fri, for han har tjent deg i seks år, verdt dobbelt så mye som en ansatt. Herren din Gud vil velsigne deg i alt du gjør.

Alle førstefødte hanner som fødes blant din buskap og ditt småfe, skal du innvie til Herren din Gud. Du skal ikke bruke den førstefødte oksen til arbeid, og ikke klippe den førstefødte av din flokk.

Du og ditt hus skal spise det år om annet for Herrens åsyn på det stedet Herren velger.

Men hvis det har en lyte, enten det er halt eller blindt eller har noen annen dårlig lyte, skal du ikke ofre det til Herren din Gud.

Innenfor dine porter skal du spise det; den urene og den rene skal spise sammen, som gazellen og hjorten.

Men blodet skal du ikke spise. Du skal helle det ut på jorden som vann.