Verse 1
Prestene, levittene, hele Levis stamme, skal ikke ha del eller arv sammen med Israel. De skal leve av Herrens ofre og arven hans.
Verse 2
De skal ikke ha noen arv blant sine brødre; Herren er deres arv, slik han har sagt.
Verse 3
Dette skal prestene ha rett på fra folket, fra dem som ofrer et offer, enten okse eller sau, og de skal gi presten skulderen, kjevene og magen.
Verse 4
Du skal gi ham førstegrøden av kornet ditt, vinen din og oljen din, og første ullen av sauene dine.
Verse 5
For Herren din Gud har utvalgt ham av alle stammene dine til å stå for å tjene i Herrens navn, han og hans sønner for alltid.
Verse 6
Når en levitt kommer fra en av byene dine i hele Israel, hvor han bor, kan han komme når som helst han ønsker til stedet som Herren skal velge.
Verse 7
Og han kan tjene i Herrens navn, sin Gud, som alle hans brødre levittene som står der for Herrens ansikt.
Verse 8
De skal ha like stor del, utenom det han har solgt av eiendommer til fedrene.
Verse 9
Når du kommer inn i landet som Herren din Gud gir deg, skal du ikke lære å gjøre som de avskyelige skikkene til disse folkeslagene.
Verse 10
Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, noen som spår spådommer, en som tyder varsler, en trollmann,
Verse 11
en som driver med magi, en åndemaner, en spåmann eller en som søker råd hos de døde.
Verse 12
For Herren avskyr enhver som gjør slikt, og på grunn av disse avskyelighetene driver Herren din Gud dem bort for ditt ansikt.
Verse 13
Du skal være fullkommen for Herren din Gud.
Verse 14
For disse folkeslagene som du skal drive ut, lytter til de som tyder varsler og spåmenn, men Herren din Gud har ikke gitt deg lov til det.
Verse 15
Herren din Gud vil oppreise for deg en profet som meg, av dine egne brødre. Ham skal du høre på.
Verse 16
Det er etter alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb, den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen eller se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.'
Verse 17
Og Herren sa til meg: 'De har rett i det de sier.
Verse 18
Jeg vil oppreise for dem en profet som deg fra deres egne brødre, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt jeg befaler ham.
Verse 19
Den som ikke vil høre på mine ord som han taler i mitt navn, av ham vil jeg kreve det.'
Verse 20
Men profeten som er så frekk at han taler et ord i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, og som taler i andre guders navn, den profeten skal dø.
Verse 21
Hvis du sier i ditt hjerte: 'Hvordan skal vi kjenne det ordet Herren ikke har talt?'
Verse 22
Når en profet taler i Herrens navn, men ordet ikke skjer eller går i oppfyllelse, er det et ord Herren ikke har talt. Profeten har talt det i overmot, du skal ikke frykte ham.