Da snudde vi oss og dro ut i ørkenen på veien mot Sivsjøen, slik Herren hadde sagt til meg, og vi gikk omkring fjellet Se'ir i mange dager.

Så sa Herren til meg:

«Dere har gått omkring dette fjellet lenge nok. Vend nordover.»

Og jeg befalte folket: «Dere skal nå gå gjennom grensen til deres brødre, Esaus etterkommere, som bor i Se'ir. De vil være redde for dere, men pass godt på.

Ikke provoser dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke så mye som et fottrinn, for jeg har gitt fjellet Se'ir til Esau som arv.

Dere skal kjøpe mat av dem for penger, så dere kan spise, og også kjøpe vann av dem for penger, så dere kan drikke.»

For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen i førti år. Herren din Gud har vært med deg, du har ikke manglet noe.

Så gikk vi bort fra våre brødre, Esaus etterkommere, som bodde i Se'ir, fra veien gjennom Araba fra Eilat og Esjon-Geber, og vi snudde oss og gikk veien gjennom Moabs ørken.

Da sa Herren til meg: «Treng deg ikke på Moab, og gå ikke til krig mot dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land som arv, for jeg har gitt Ar til Lots barn som arv.»

Emittene bodde tidligere der, et stort folk, mange og høye som anakittene.

De ble regnet som refaitter, liksom anakittene, men moabittene kalte dem emitter.

I Se'ir bodde det tidligere horitter, men Esaus barn drev dem ut, utslettet dem for sine øyne og slo seg ned der, slik Israel gjorde med det landet de fikk som arv, som Herren ga dem.

Reis deg nå opp, og gå over bekkedalen Sered.» Så vi gikk over bekkedalen Sered.

Førti år var vi på vei fra Kadesj-Barnea til vi krysset bekkedalen Sered, inntil hele den krigskyndige generasjonen blant leiren var gått bort, som Herren hadde sverget om.

Og også Herrens hånd var mot dem for å tilintetgjøre dem fra leiren til de var borte.

Så da alle krigskyndige menn var gått bort fra folket, talte Herren til meg igjen:

Herren talte til meg og sa:

«I dag skal du krysse over Moabs grense, det er Ar.

Og når du nærmer deg ammonittene, skal du ikke trenge dem og ikke gå til kamp mot dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land som arv, for jeg har gitt det til Lots barn som arv.»

Det var også kjent som et refaittland. Refaittene bodde der tidligere, men ammonittene kaller dem zamzummitter.

De var et stort og tallrikt folk, høye som anakittene. Men Herren ødela dem for ammonittene, som drev dem ut og bosatte seg der.

Slik gjorde han for Esaus barn som bor i Se'ir. Han ødela horittene foran dem, så de overtok dem og bosatte seg der, slik de gjør til denne dag.

Og avittene, som bodde i landsbyene helt til Gaza, ble ødelagt av kaftorittene, som kom fra Kaftor, og de slo seg ned der.

Reis deg og fortsett, og gå over elven Arnon. Se, jeg har gitt i din hånd Sihon, kongen av Heshbon, amoritten, og hans land. Begynn å innta det, og gå til krig mot ham.

I dag begynner jeg å spre frykten og redselen for deg blant alle folk under himmelen. De skal høre om deg og skjelve og ryste innfor deg.»

Så sendte jeg budbærere ut fra ørkenen Kedemot til Sihon, kongen av Heshbon, med fredsord og sa:

«La meg dra gjennom landet ditt. Jeg vil gå bare på veien, jeg skal ikke bøye av til høyre eller venstre.

Du skal selge meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke. La meg bare dra gjennom, til fots.

Som Esaus barn som bor i Se'ir og moabittene i Ar lot meg gjøre, inntil jeg går over Jordanen til det landet som Herren vår Gud gir oss.

Men Sihon, kongen av Heshbon, ville ikke la oss dra gjennom, for Herren hadde forherdet hans ånd og gjort hans hjerte standhaftig, så han kunne gi ham i din hånd, slik det er i dag.

Herren sa til meg: «Se, jeg har begynt å gi deg Sihon og hans land. Begynn å innta det, så du får hans land som eiendom.»

Da kom Sihon ut mot oss, han og hele hans folk, for å stride i Jahas.

Men Herren vår Gud overgav ham til oss, og vi slo ham, hans sønner og hele hans folk.

Vi tok alle byene hans på den tiden, og fullstendig ødela vi alle byene, mennene, kvinnene og barna. Vi lot ingen overleve.

Bare husdyrene tok vi som bytte for oss selv, sammen med bytten fra byene vi inntok.

Fra Aroer, som er på elvebredden av Arnons dal, og fra byen som er i dalen, og helt til Gilead, var det ingen by som var for sterk for oss. Alt sammen ga Herren vår Gud til oss.

Men til Ammons barn kom du ikke nær, hele Jabbok dalen og byene i fjellene, og heller ikke noe av det vår Gud Herren hadde befalt oss å la være.