Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt Herren gjorde for deres øyne i Egypt, mot farao, alle hans tjenere og hele hans land.

De store prøvelsene som øynene deres har sett, tegnene og de store undrene – alt det.

Men Herren har ikke gitt dere et hjerte til å forstå, øyne til å se eller ører til å høre, inntil denne dag.

I førti år har jeg ført dere gjennom ørkenen. Klærne deres ble ikke slitt av dere, og sandalene på føttene deres ble ikke slitt.

Dere spiste ikke brød, og dere drakk ikke vin eller sterk drikk, slik at dere skulle vite at jeg er Herren deres Gud.

Dere kom til dette stedet, og Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Basan, kom ut mot oss for å kjempe, men vi slo dem.

Vi tok deres land og ga det som arv til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme.

Så hold denne pakts ord og gjør dem, for at dere skal ha fremgang i alt dere gjør.

Dere står her i dag, alle sammen, foran Herren deres Gud: stammeoverhodene, de eldste, tilsynsmennene og alle Israels menn,

barna deres, konene deres og innflytterne som er i leirene deres, fra vedhuggerne til vannbærerne.

Dere trer inn i Herrens, deres Guds pakt og ed som han gjør med dere i dag.

For at han skal oppreise dere i dag som sitt folk og være deres Gud, slik som han lovet dere og sverget til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob.

Det er ikke bare med dere alene at jeg gjør denne pakten og eden.

Det gjelder også dem som står her med oss i dag foran Herren vår Gud, så vel som dem som ikke er her med oss i dag.

Dere vet hvordan vi bodde i Egypt, og hvordan vi passerte gjennom midten av de nasjonene dere har vandret gjennom.

Dere så deres avskyelige avguder og skulpturer av tre, stein, sølv og gull som var hos dem.

Forhåpentligvis er det ingen blant dere, enten det er mann eller kvinne, familie eller stamme, som i dag vender hjertet bort fra Herren vår Gud for å gå og tjene de gudene som nasjonene har, for at det ikke skal være noen rot blant dere som bærer bitter gift.

Hvis noen hører ordene i denne ed og velsigner seg selv i sitt hjerte og sier: 'Jeg skal ha fred selv om jeg vandrer i mitt egenrådige hjerte', da bringer han ødeleggelse over ettertørste.

Herren vil ikke være villig til å tilgi ham. Herrens vrede og sjalusi vil flamme opp mot den mannen, og alle edene i denne boken vil hvile over ham, og Herren vil utrydde hans navn under himlene.

Herren vil skille ham ut til undergang fra alle Israels stammer, i henhold til alle edene i denne paktens bok.

Den fremtidige generasjonen, barna deres som skal komme etter dere, og utlendingen som kommer fra et fjernt land, vil se ødeleggelsene av det landet og plagene som Herren har påført det.

Hele landet er svovel og salt, brent uten at det kan sås eller gi liv. Det er i likhet med tilintetgjørelsen av Sodoma og Gomorra, Adma og Seboim, som Herren ødela i sin vrede og harme.

Alle nasjonene vil spørre: 'Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva er årsaken til denne store vrede?'

De vil svare: 'Fordi de forlot pakten med Herren, deres fedres Gud, som han inngikk med dem da han førte dem ut av Egypt.

De tjente og tilba andre guder som de ikke kjente og som han ikke hadde gitt dem.'

Herren ble vred på dette landet og brakte over den alle forbannelsene skrevet i denne boken.

I sin vrede, harme og sterke vrede rykket Herren dem opp fra deres land og kastet dem til et annet land, slik det er i dag.

De skjulte ting tilhører Herren vår Gud, men de åpenbarte ting gjelder oss og våre barn for alltid, for at vi skal holde alle ordene i denne lov.