Moses gikk av sted og talte disse ordene til hele Israel.

Han sa til dem: 'I dag er jeg hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger bevege meg inn og ut, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke krysse denne Jordan.'

Herren din Gud selv vil gå foran deg. Han vil utslette disse folkene foran deg, og du skal drive dem ut. Josva skal gå foran deg, slik som Herren har sagt.

Herren skal gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og med deres land, som han la i ødeleggelse.

Herren skal overgi dem til dere, og dere skal gjøre med dem i overensstemmelse med hele det budet jeg har gitt dere.

Vær sterke og modige! Frykt ikke og vær ikke redde for dem, for Herren din Gud går med deg. Han vil ikke forlate deg eller svikte deg.

Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: 'Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi dem, og du skal la dem få det til arv.'

Herren er den som går foran deg. Han vil være med deg; han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Frykt ikke og bli ikke motløs.

Moses skrev ned denne loven og ga den til prestene, Levis sønner, som bar Herrens paktsark, og til alle Israels eldste.

Moses befalte dem: 'Ved slutten av hvert syvende år, under fristelsesåret, ved løvhyttefesten,'

når hele Israel kommer for å fremstille seg for Herren din Guds ansikt på stedet han velger, skal du lese denne loven for hele Israel så de kan høre.

Samle folket, mennene, kvinnene, barna, og de fremmede som er i dine porter, så de kan høre og lære å frykte Herren deres Gud og være tro mot å følge alle ordene i denne loven.

Og deres barn som ikke kjenner den, skal høre den og lære å frykte Herren deres Gud alle dager dere lever på jorden som dere skal krysse Jordan for å eie.

Herren sa til Moses: 'Se, dine dager nærmer seg da du skal dø. Kall på Josva, og still dere i møteteltet, så jeg kan gi ham mine befalinger.' Så gikk Moses og Josva og stilte seg i møteteltet.

Herren viste seg i teltet i en skystøtte, og skystøtten sto ved inngangen til teltet.

Herren sa til Moses: 'Se, du skal snart legge deg til hvile hos dine forfedre, og dette folket vil reise seg og drive hor etter de fremmede gudene i landet som de kommer inn i. De vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har inngått med dem.'

Min vrede skal flamme opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt fra dem. De skal bli fortært, og mange onde ting og vanskeligheter skal komme over dem. Da skal de si: 'Har ikke disse onde ting kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?'

Jeg skal skjule mitt ansikt den dagen, på grunn av alt det onde som de har gjort, fordi de har vendt seg til andre guder.

Nå, skriv ned denne sangen for dere, og lær den til Israels barn, legg den i deres munn, så denne sangen kan være til et vitnesbyrd mot Israels barn.

For når jeg fører dem inn i landet som jeg sverget til deres fedre, 'et land som flyter av melk og honning', går de der, spiser seg mette, og blir feite, så vil de vende seg til andre guder og dyrke dem, og de vil forakte meg og bryte min pakt.

Når mange onde ting og vanskeligheter har funnet dem, skal denne sangen vitne mot dem, for den skal ikke bli glemt fra deres etterkommers munn. For jeg kjenner deres sinn, deres tendenser selv før jeg fører dem inn i det landet jeg sverget til dem.

Så skrev Moses denne sangen den dagen og lærte den til Israels barn.

Han befalte Josva, Nuns sønn, og sa: 'Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg sverget til dem, og jeg vil være med deg.'

Da Moses var ferdig med å skrive ordene i denne loven i en bok, til de var fullført,

befalte Moses levittene, som bar Herrens paktsark, og sa:

'Ta denne lovboken og legg den ved siden av Herrens paktsark, for den skal være et vitnesbyrd mot deg.'

'For jeg kjenner ditt opprørske sinn og din stahet. Se, selv mens jeg lever blant dere i dag, har dere vært opprørske mot Herren; hvor mye mer da etter min død?'

Samle alle dine stammeeldste og dine offiserer til meg, så jeg kan tale disse ordene til deres ører og vitne mot dem ved himmelen og jorden.

For jeg vet at etter min død vil dere helt forkaste riktig vei og forderve dere, og pådrar dere det onde i de siste dager fordi dere gjør det som er ondt i Herrens øyne og vekker hans sinne ved deres handlinger.

Moses talte så i hele Israels forsamling ordene i denne sangen, til de var fullførte.