Så gikk Moses opp fra Moabs sletter til Nebofjellet, til toppen av Pisga, som ligger rett ovenfor Jeriko. Herren lot ham se hele landet, både Gilead helt til Dan,

hele Naftali og Efraims og Manasses land, hele Judas land helt ut til Havet i vest,

sørlandet og Jordan-dalen, området rundt Jeriko, palmestaden, helt til Soar.

Herren sa til ham: «Dette er landet som jeg lovet å gi til Abraham, Isak og Jakob da jeg sa: 'Til din ætt vil jeg gi det.' Jeg har latt deg se det med dine øyne, men du skal ikke gå over dit.»

Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land, slik Herren hadde sagt.

Han ble begravet i dalen i Moabs land, rett overfor Bet-Peor. Men ingen vet hvor gravstedet hans er den dag i dag.

Moses var hundre og tjue år gammel da han døde. Hans øyne var ikke blitt svake, og hans livskraft var ikke svekket.

Israelittene gråt over Moses i tretti dager der på Moabs sletter, inntil sørgedagene for Moses var over.

Josva, Nuns sønn, var fylt med visdommens ånd fordi Moses hadde lagt sine hender på ham. Israelittene lyttet til ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.

Det har ikke stått fram en profet i Israel som Moses, som Herren kjente ansikt til ansikt,

når vi tenker på alle de tegn og under som Herren sendte ham for å gjøre i Egypt, overfor farao og alle hans tjenere og hele hans land,

og når vi tenker på den sterke hånden og de store skremmende gjerninger som Moses utførte i hele Israels påsyn.