Hør, Israel! I dag krysser du Jordan for å gå inn og ta i eie nasjoner som er større og mektigere enn deg, med store byer som er befestet helt til himlene.

Folkene er store og høye, anakittenes barn, som du kjenner til og har hørt om. Hvem kan stå imot anakittenes barn?

Vit i dag at Herren din Gud går foran deg som en fortærende ild. Han vil ødelegge dem og ydmyke dem for deg, og du skal drive dem ut og utrydde dem raskt, slik Herren har lovet deg.

Si ikke i ditt hjerte når Herren din Gud driver dem bort fra deg: 'På grunn av min rettferdighet har Herren ført meg for å innta dette landet', for det er på grunn av disse nasjonenes ugudelighet at Herren driver dem ut fra din nærhet.

Det er ikke på grunn av din rettferdighet eller ditt hjertes oppriktighet at du går for å innta deres land, men på grunn av de ugudelige gjerninger til disse nasjonene driver Herren din Gud dem ut foran deg, for å oppfylle det løftet Herren har gitt til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

Derfor skal du vite at det ikke er på grunn av din rettferdighet at Herren din Gud gir deg dette gode landet som du skal ta i eie, for du er et stivnakket folk.

Husk, glem ikke hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen. Helt fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom til dette stedet har dere vært trassige mot Herren.

Ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren var så harm på dere at han tenkte å ødelegge dere.

Da jeg steg opp på fjellet for å ta imot steintavlene, pakttavlene som Herren hadde inngått med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.

Herren ga meg de to steintavlene, hvorpå Guds finger hadde skrevet, i henhold til alle de ord Herren hadde talt til dere på fjellet fra ilden den dagen folket var samlet.

Og ved slutten av førti dager og førti netter ga Herren meg de to steintavlene, pakttavlene.

Herren sa til meg: 'Skynd deg, kom ned fra dette fjellet, for folket ditt, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem, de har formet for seg et støpt bilde.'

Herren talte til meg og sa: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

La meg være så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn fra under himmelen, og jeg skal gjøre deg til en nasjon større og mektigere enn dem.'

Så vendte jeg meg og kom ned fra fjellet mens fjellet brant med ild, og de to pakttavlene var i mine to hender.

Jeg så at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og lagd for dere en støpt kalv. Dere hadde raskt vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere.

Jeg grep de to tavlene, kastet dem fra mine to hender og knuste dem foran øynene deres.

Jeg kastet meg ned foran Herren som før, i førti dager og førti netter, hvor jeg ikke spiste brød og ikke drakk vann på grunn av all den synd dere hadde gjort, og det onde dere hadde gjort i Herrens øyne for å vekke ham til vrede.

For jeg var redd for vreden og harmen som Herren hadde mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også denne gangen.

Også mot Aron var Herren så sint at han ville ødelegge ham, men jeg ba også for Aron på den tiden.

Så tok jeg synden deres, kalven som dere hadde lagd, brente den med ild og knuste den grundig til den ble fin som støv, og kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet.

Også ved Tab'era, Massa, og Kibroth-Hatta'avah vakte dere Herrens vrede.

Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herrens, deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke hans røst.

Fra den dagen jeg ble kjent med dere har dere vært trassige mot Herren.

Så kastet jeg meg ned for Herren i de førti dagene og nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.

Jeg ba til Herren og sa: 'Å, Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har forløst med din store makt, og som du har ført ut av Egypt med sterk hånd.

Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Ikke se på dette folks stivhet, ugudelighet og synd.

Ellers vil folkene derfra som du førte oss ut, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'

Men de er ditt folk, din arv, som du har ført ut med din store kraft og utrakte arm.'