For alt er det en tid, og en tid for alle ting under himmelen.

En tid for å fødes, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rykke opp det plantede.

En tid for å drepe, og en tid for å helbrede; en tid for å rive ned, og en tid for å bygge opp.

En tid for å gråte, og en tid for å le; en tid for å sørge, og en tid for å danse.

En tid for å kaste steiner, og en tid for å samle steiner; en tid for å omfavne, og en tid for å avstå fra å omfavne.

En tid for å søke, og en tid for å miste; en tid for å bevare, og en tid for å kaste bort.

En tid for å rive i stykker, og en tid for å sy sammen; en tid for å tie, og en tid for å tale.

En tid for å elske, og en tid for å hate; en tid for krig, og en tid for fred.

Hva nytte har den arbeidende av det han strever med?

Jeg så den plagen Gud har gitt menneskenes barn å være opptatt med.

Han har gjort alt vakkert i sin tid, også har han lagt evigheten i deres hjerter, uten at menneskene kan forstå de gjerninger Gud gjør fra begynnelse til slutt.

Jeg innså at det ikke er noe godt for dem, annet enn å glede seg og gjøre godt i livet sitt.

Og at hvert menneske skal spise og drikke og se velstand i alt sitt arbeid; det er en gave fra Gud.

Jeg vet at alt Gud gjør er evig; ingenting kan legges til, og ingenting kan tas bort fra det. Gud har gjort det slik for at menneskene skal frykte ham.

Hva som er nå har vært før, og hva som skal komme har allerede vært, og Gud kaller tilbake det som har rømt.

Jeg så også under solen: På rettens plass var det ondskap, og på rettferdighetens plass var det ondskap.

Jeg sa i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige og den onde, for det er en tid for hvert foretak, og over alt som blir gjort.

Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns sak: Gud vil prøve dem, så de kan se at de er som dyr.

For det som skjer menneskenes barn skjer også dyrene; én og samme hendelse skjer dem, som det ene dør, slik dør det andre, og de har alle én ånd. Og menneskets forrang over dyrene er intet, for alt er tomhet.

Alt går til samme sted; alt var av støv, og alt vender tilbake til støv.

Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd stiger nedover til jorden?

Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket skal glede seg i sitt arbeid, for det er hans del. For hvem kan bringe ham til å se hva som kommer etter ham?