Verse 1
Hvem er som den vise, og hvem forstår betydningen av et ord? En manns visdom får hans ansikt til å lyse opp, og strengheten i ansiktet endres.
Verse 2
Jeg sier: Hold kongens bud, på grunn av eden til Gud.
Verse 3
Skynd deg ikke bort fra hans nærvær; stå ikke opp for en ond sak, for hva han ønsker, det gjør han.
Verse 4
For kongens ord har makt, og hvem kan si til ham: Hva gjør du?
Verse 5
Den som holder budet, vet intet ondt, og en klok manns hjerte vil kjenne tid og dom.
Verse 6
For det er en tid og en dom for enhver hensikt, fordi menneskets ondskap er stor over ham.
Verse 7
For ingen vet hva som vil skje, for hvem kan fortelle ham hva som skal skje?
Verse 8
Ingen har makt over vinden til å holde den tilbake, og ingen har makt over dødsdagen; det er ingen flukt i krigen, og ondskapen vil ikke redde den som utøver den.
Verse 9
Alt dette har jeg sett, da jeg satte mitt hjerte til alt det arbeid som blir gjort under solen, en tid hvor menneskene hersker over hverandre til deres skade.
Verse 10
Da så jeg de onde bli begravet, men de kom fra det hellige stedet og ble glemt i byen hvor de hadde handlet slik; også dette er meningsløst.
Verse 11
Fordi dommen over onde gjerninger ikke utføres raskt, er hjertene til menneskene fullt innstilt på å gjøre det onde.
Verse 12
Men selv om en synder gjør ondt hundre ganger og hans dager blir forlenget, vet jeg likevel at det vil gå vel med dem som frykter Gud, som har ærefrykt for ham.
Verse 13
Men det skal ikke gå vel med den onde, heller ikke skal han forlenge sine dager som en skygge, fordi han ikke frykter Gud.
Verse 14
Det er en meningsløshet som skjer på jorden: Det er rettferdige som blir behandlet som om de hadde utført de urettferdiges gjerninger, og det er urettferdige som blir behandlet som om de hadde utført de rettferdiges gjerninger. Jeg sa: Også dette er meningsløst.
Verse 15
Derfor berømmer jeg gleden, for det er intet bedre for mennesket under solen enn å spise, drikke og være glad, for dette vil følge ham i hans arbeid gjennom hele livet som Gud har gitt ham under solen.
Verse 16
Da jeg anvendte mitt hjerte for å lære visdom og for å se arbeidet som gjøres på jorden, selv om man er verken dag eller natt uten søvn for øynene,
Verse 17
så jeg alt Guds verk, at mennesket ikke kan fatte det verk som blir gjort under solen. Om mennesker anstrenger seg i sitt forsøk på å forstå, finner de det ikke ut. Men hvis de vise sier de forstår, de kan ikke finne det ut.