Jeg la alt dette på hjertet mitt for å granske alt dette: At de rettferdige og vise og deres gjerninger er i Guds hender. Menneskene vet ikke hva som venter, enten kjærlighet eller hat, alt ligger foran dem.

Det er én skjebne for alle, rettferdig og urettferdig, god og uren, den som ofrer og den som ikke ofrer. Den gode er som synderen, den som sverger en ed er som den som frykter å sverge.

Dette er det onde under solen: At det finnes én skjebne for alle. Menneskenes hjerter er fylt av ondskap, og de bærer dårskap i hjertet gjennom livet, og til slutt skal de dø.

For den som er sammen med de levende har håp; selv en levende hund er bedre enn en død løve.

For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting. De har ingen lønn mer, for deres minne er glemt.

Deres kjærlighet, hat og misunnelse er også borte. De har ingen del lenger i det som skjer under solen.

Gå, spis ditt brød med glede og drikk din vin med et godt hjerte, for Gud har allerede godtatt dine gjerninger.

La alltid dine klær være hvite, og la olje ikke mangle på hodet ditt.

Lev lykkelig med den kvinnen du elsker alle dine tomme dager, som Han har gitt deg under solen. For det er din del i livet og i ditt strev under solen.

Alt som din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft. For i dødsriket, hvor du skal gå, finnes det verken arbeid eller planlegging, kunnskap eller visdom.

Jeg vendte tilbake og så under solen at løpet er ikke for de raske, eller kampen for de sterke, og heller ikke brød for de vise, rikdom for de intelligente, eller gunst for de kunnskapsrike; tid og tilfeldighet skjer med dem alle.

For mennesket kjenner ikke sin tid. Som fiskene blir fanget i et ondt nett, og fuglene fanget i snaren, så blir menneskene fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.

Dette har jeg også sett som visdom under solen, og den store betydning har den for meg.

Det var en liten by med få innbyggere, og en mektig konge kom mot den, beleiret den og bygde store forsvarsverker rundt den.

I den byen fantes det en fattig, klok mann som reddet byen med sin visdom. Men ingen husket den fattige mannen.

Da sa jeg, visdom er bedre enn styrke, men den fattiges visdom blir foraktet, og ingen lytter til hans ord.

De kloke ord som blir hørt i ro, er bedre enn ropet til en hersker blant dårer.

Visdom er bedre enn krigsvåpen, men en synder kan ødelegge mye godt.