Den natten klarte ikke kongen å sove, så han befalte at krøniken, minneboken over dagens hendelser, skulle bringes inn. Den ble lest for kongen.

Der fant de skrevet hva Mordekai hadde fortalt om Bigtana og Teresh, to av kongens hoffmenn som voktet dørterskelen, og som hadde planlagt å legge hånd på kong Ahasverus.

Kongen spurte: "Hvilken ære og opphøyelse har Mordekai fått for dette?" De unge mennene som tjente kongen, svarte: "Ingenting er blitt gjort for ham."

Kongen sa: "Hvem er i gårdsplassen?" Haman hadde nettopp kommet inn i den ytre gårdsplassen til kongens palass for å snakke med kongen om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt for ham.

Kongens tjenere svarte: "Se, Haman står i gårdsplassen." Kongen sa: "La ham komme inn."

Da Haman kom inn, spurte kongen ham: "Hva bør gjøres for den mannen som kongen ønsker å hedre?" Haman tenkte i sitt hjerte: "Hvem skulle kongen ønske å hedre mer enn meg?"

Så Haman sa til kongen: "For den mannen som kongen ønsker å hedre,

bør de hente kongelige klær som kongen selv har båret, og en hest som kongen har ridd på, og som har en kongekrone på hodet.

La klærne og hesten bli gitt til en av kongens mest fornemme fyrster. La dem kle mannen som kongen ønsker å hedre, og la dem lede ham på hesten gjennom byens gater, mens de roper foran ham: 'Slik blir det gjort for den mannen som kongen ønsker å hedre.'"

Kongen sa til Haman: "Skynd deg, ta klærne og hesten som du har sagt, og gjør dette med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. Forsøm ingenting av det som du har foreslått."

Så tok Haman klærne og hesten, kledde Mordekai og red ham gjennom byens gater, mens han ropte foran ham: "Slik blir det gjort for den mannen som kongen ønsker å hedre."

Deretter vendte Mordekai tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem, bedrøvet og med tildekket hode.

Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise menn og Zeresh, hans kone, sa til ham: "Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk avstamning, vil du ikke kunne stå ham imot, men du vil helt sikkert falle for hans hånd."

Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til det gjestebudet Ester hadde forberedt.