Da kom kongen og Haman til drikkegildet hos dronning Ester.

På den andre dagen under vinfesten sa kongen igjen til Ester: Hva er det du ønsker, dronning Ester? Det skal bli gitt deg. Hva er din bønn? Selv om det er halvparten av riket, skal det bli gjort.

Ester dronningen svarte og sa: Om jeg har funnet nåde for deg, konge, og om det er til kongens behag, la mitt liv bli spart som min bønn, og mitt folk som min lengsel.

For vi er blitt solgt, både jeg og mitt folk, til å bli utryddet, drept og tilintetgjort. Hadde vi bare blitt solgt som slaver og slavekvinner, hadde jeg tiet, for da ville det ikke vært nok til skade for kongen.

Kongen Ahasverus svarte og sa til dronning Ester: Hvem er det, og hvor er han som tør å gjøre slikt?

Ester sa: Den mannen, vår motstander og fiende, er denne onde Haman. Haman ble da fylt av skrekk foran kongen og dronningen.

Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut til hagetepaviljongen, mens Haman ble stående for å trygle om sitt liv hos dronning Ester, for han skjønte at ulykken var bestemt for ham av kongen.

Da kongen kom tilbake fra hagetepaviljongen til huset der vinfesten var, hadde Haman kastet seg ned på sengen der Ester var. Da sa kongen: Vil du også forgripe deg på dronningen mens jeg er til stede i huset? Så snart ordene gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.

Harbona, en av evnukkene, som sto foran kongen, sa: Se, også galgen som Haman reiste til Mordekai, som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy. Da sa kongen: Heng ham på den.

Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort i stand for Mordekai. Og kongens vrede la seg.