Herren sa til Moses: «Gå til farao, for jeg har gjort hans hjerte og hans tjeneres hjerter harde, slik at jeg kan gjøre disse tegnene blant dem,

og slik at du kan fortelle din sønn og din sønnesønn hvordan jeg har behandlet egypterne og de tegnene jeg har gjort blant dem, for at dere skal vite at jeg er Herren.»

Moses og Aron gikk til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.

Hvis du nekter å la folket gå, vil jeg bringe gresshopper over landet ditt i morgen.

De vil dekke hele landet så man ikke kan se jorden, og de vil fortære alt som er igjen etter haglet – alt som vokser på trærne på marken.

Dine hus og alle dine tjeneres hus, og alle egypternes hus, vil fylles, slik som verken dine fedre eller forfedre har sett, fra den dag de var på jorden til nå.» Så snudde han seg og forlot farao.

Faraos tjenere sa til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? Slipp mennene, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ennå ikke at Egypt går til grunne?»

Da ble Moses og Aron ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå, tjen Herren deres Gud. Men hvem er det egentlig som skal dra?»

Moses svarte: «Vi vil gå med våre unge og våre gamle, våre sønner og våre døtre, våre flokker og vår buskap. For vi må feire en fest for Herren.»

Han sa til dem: «Måtte Herren være med dere, så mange som jeg lar dere gå med barna deres! Ikke så, se at ulykken er rett foran dere.

Nei! Kun mennene kan gå og tjene Herren, for det er det dere har bedt om.» Og de ble kastet ut fra faraos ansikt.

Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden din over Egypten, så gresshoppene kommer og dekker landet og spiser opp alt som er igjen etter haglet.»

Moses rakte ut staven sin over Egypten, og Herren lot en østavind blåse over landet hele den dagen og hele natten. Da morgenen kom, hadde vinden brakt med seg gresshopper.

Gresshoppene kom over hele Egypten og slo seg ned overalt i landet. Så tallrike var de at det aldri før hadde vært så mange gresshopper, og det skal heller aldri bli slik igjen.

De dekket hele jorden så den ble mørk. De åt opp all vekst på marken og alt fruktbarhet på trærne som haglet hadde etterlatt. Det var ingenting grønt tilbake, verken på trær eller mark i hele Egypten.

Da skyndte farao seg å kalle på Moses og Aron og sa: «Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.

Tilgi nå min synd bare denne ene gangen og be til Herren deres Gud om å fjerne denne døden fra meg.»

Moses forlot farao og ba til Herren.

Herren vendte vinden til en kraftig vestavind som tok gresshoppene og kastet dem i Rødehavet. Ikke én gresshoppe ble igjen i hele Egypten.

Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han nektet å slippe Israels sønner fri.

Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så mørket kan komme over Egypten, et mørke så tett at det kan føles.»

Moses rakte ut hånden mot himmelen, og et tett mørke senket seg over hele Egypten i tre dager.

Ingen kunne se hverandre eller forlate sitt sted i tre dager. Men alle Israels sønner hadde lys der de bodde.

Da kalte farao på Moses og sa: «Gå, tjen Herren. Bare la småfeet og storfeet bli igjen. Barna deres kan gå med dere.»

Men Moses svarte: «Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.

Våre flokker må også gå med oss, ikke en klov skal bli igjen. Vi må bruke noen av dem til å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi må ofre til Herren før vi kommer dit.»

Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem dra.

Farao sa til Moses: «Gå bort fra meg! Vokt deg så du ikke ser ansiktet mitt mer, for den dagen du ser mitt ansikt igjen, skal du dø.»

Moses svarte: «Når du sier det, skal jeg aldri se ansiktet ditt igjen.»