Verse 1
Herren sa til Moses og til Aron i landet Egypt:
Verse 2
«Denne måneden skal være begynnelsen på månedene for dere. Den skal være den første måneden i året for dere.
Verse 3
Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dagen i denne måneden skal hver mann ta et lam for familien, et lam for hvert hus.
Verse 4
Hvis et hus er for lite til å få et helt lam, skal han og hans nærmeste nabo ta ett etter hvor mange de er. Dere skal regne ut hvor mye hver enkelt spiser i forhold til lammets størrelse.
Verse 5
Dere skal ha et feilfritt lam, et årsgammelt hannlam. Dere kan ta det fra enten sauene eller geitene.
Verse 6
Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden, og hele Israels menighet skal slakte det i skumringen.
Verse 7
Deretter skal de ta noe av blodet og stryke det på begge dørstolpene og overliggeren på de husene hvor de spiser det.
Verse 8
Samme natt skal de spise kjøttet som er stekt over ild, med usyret brød og bitre urter.
Verse 9
Dere skal ikke spise noe av det rått eller kokt i vann, men stekt over ild, med hodet, bena og innvollene.
Verse 10
Ingenting skal bli igjen til morgenen. Det som blir igjen til morgenen skal dere brenne opp.
Verse 11
Slik skal dere spise det: med beltene festet rundt livet, sandalene på føttene og staven i hånden. Dere skal spise det i hast. Det er Herrens påske.
Verse 12
Denne natten vil jeg gå gjennom Egypts land og slå alle førstefødte, både mennesker og dyr, og over alle Egypts guder vil jeg holde dom. Jeg er Herren.
Verse 13
Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
Verse 14
Denne dagen skal være en minnedag for dere. Dere skal feire den som en høytid for Herren gjennom alle slekter, en evig forskrift.
Verse 15
I sju dager skal dere spise usyret brød. Men på den første dagen skal dere fjerne alt surdeig fra hjemmene. For hver den som spiser noe syret fra den første til den sjuende dagen, skal hans sjel bli utryddet fra Israel.
Verse 16
På den første dagen skal dere holde en hellig sammenkomst, og på den sjuende dagen også. Ingen arbeid skal gjøres på disse dagene. Men det som alle skal spise, det alene kan forberedes av dere.
Verse 17
Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for på denne selve dag har jeg ført hærene deres ut av Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen som en evig forskrift gjennom alle slekter.
Verse 18
Fra den fjortende dagen i den første måneden om kvelden skal dere spise usyret brød til den tjueførste dagen i måneden om kvelden.
Verse 19
I sju dager skal det ikke finnes surdeig i husene deres. For hver den som spiser noe med surdeig, skal hans sjel bli utryddet fra Israels menighet, enten han er innfødt eller fremmed.
Verse 20
Ingenting syret skal dere spise. I alle hjemmene deres skal dere spise bare usyret brød.
Verse 21
Da kalte Moses alle Israels eldste sammen og sa til dem: «Gå og ta lam til familiene deres og slakt påskelammet.
Verse 22
Dere skal ta en bunt med isop, dyppe den i blodet som er i bollen og stryke noe av blodet på overliggeren og begge dørstolpene. Ingen av dere skal gå ut gjennom døren i huset sitt før morgenen.
Verse 23
For Herren vil gå forbi for å slå egypterne. Når han ser blodet på overliggeren og begge dørstolpene, vil Herren gå forbi døren og ikke tillate ødeleggeren å komme inn i husene deres for å slå dem.
Verse 24
Dere skal holde denne forskriften som en evig lov for dere og barna deres.
Verse 25
Når dere kommer inn i det landet Herren har lovet å gi dere, skal dere holde denne tjenesten.
Verse 26
Når barna deres spør: Hva betyr denne tjenesten for dere?
Verse 27
Da skal dere si: Det er påskeofferet for Herren, som gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men sparte våre hus. Så bøyde folket seg og tilbad.
Verse 28
Så gikk israelittene av sted og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron.
Verse 29
Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt fra faraos førstefødte, som satt på tronen, til den førstefødte av fangene i fengselet, og alle førstefødte av buskapen.
Verse 30
Farao stod opp om natten, han med alle tjenerne sine og alle egypterne, og det ble et stort skrik i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.
Verse 31
Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: «Stå opp, gå ut fra mitt folk, dere og israels barn, og gå for å tjene Herren, som dere har sagt.
Verse 32
Ta med dere også sauene og buskapen deres, som dere har sagt, og dra av sted, og velsign meg også.»
Verse 33
Egypterne presset på folket for å få dem ut av landet i all hast, for de sa: «Ellers dør vi alle.»
Verse 34
Så tok folket deigen sin før den ble syret, pakket deigtrauene inn i klærne sine og bar dem på skuldrene.
Verse 35
Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, og ba egypterne om smykker av sølv og gull og klær.
Verse 36
Herren hadde gitt folket velvilje i egypternes øyne, og de ga dem det de ba om. Og slik plyndret de egyptene.
Verse 37
Israels barn brøt opp fra Ramses og dro til Sukkot, omtrent 600 000 mann til fots foruten barna.
Verse 38
Og blant dem dro også en stor blandet flokk opp sammen med dem, sammen med en stor mengde buskap, både sauer og storfe.
Verse 39
De bakte usyrede brød av deigen de hadde tatt med seg fra Egypt. Det var ikke syret, fordi de ble drevet ut av Egypt og ikke kunne vente, og de hadde heller ikke forberedt noen matforsyninger.
Verse 40
Israelittenes opphold i Egypt varte i 430 år.
Verse 41
Da de 430 årene var til ende, på den dagen, dro alle Herrens hærer ut fra Egypt.
Verse 42
Det var en natt å minnes for Herren, som brakte dem ut av Egypt. Denne natten er Herrens, en minnenatt for alle Israels barn gjennom alle slekter.
Verse 43
Herren sa til Moses og Aron: «Dette er regelen for påskelammet: Ingen fremmed skal spise av det.
Verse 44
Hvis en slave som er kjøpt for penger blir omskåret, kan han spise av det.
Verse 45
Ingen leieboer eller leiesoldat må spise av det.
Verse 46
Dere skal spise det i ett hus. Dere må ikke ta noe av kjøttet ut av huset, og dere skal ikke bryte noe bein av det.
Verse 47
Hele Israels menighet skal holde denne høytiden.
Verse 48
Hvis en fremmed bor hos deg og vil holde påskefeiring for Herren, må alle hans menn omskjæres, da kan han delta og være som en innfødt i landet. Men ingen uomskåret skal spise av det.
Verse 49
Samme lov skal gjelde for den innfødte som for den fremmede som bor blant dere.
Verse 50
Alle Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron. Slik gjorde de.
Verse 51
Denne dagen førte Herren Israels barn ut av Egypt, etter deres hærer.