Herren talte til Moses og sa:

«Innvi for meg alle førstefødte. Alt som åpner morsliv blant Israels barn, både av mennesker og dyr, tilhører meg.»

Da sa Moses til folket: «Husk denne dagen da dere dro ut fra Egypt, fra slavehuset, for med sterk hånd førte Herren dere ut fra dette stedet. Det skal ikke spises syret brød.

I dag drar dere ut i måneden aviv.

Når Herren har ført deg inn i kanaanittenes, hetittenes, amorittenes, hevittenes og jebusittenes land, som han sverget til dine fedre å gi deg, et land som flyter av melk og honning, da skal du holde denne tjenesten i denne måneden.

I sju dager skal du spise usyret brød, og på den sjuende dagen skal det holdes en høytid for Herren.

Det skal spises usyret brød i de sju dagene, og intet syret brød skal sees hos deg, og verken syret brød eller surdeig skal finnes i hele ditt område.

Du skal fortelle din sønn på den dag: ‘Dette gjør Herren for meg da jeg dro ut fra Egypt.’

Og det skal være et tegn på din hånd og en påminnelse mellom dine øyne, så Herrens lov er i din munn. For med sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt.

Du skal holde denne forskriften til fastsatt tid, fra år til år.

Når Herren fører deg inn i kanaanittenes land, slik han sverget til deg og dine fedre, og gir deg det,

da skal du overgi til Herren alt som åpner morsliv. Enhver førstefødt av dine dyr, om det er hannkjønn, skal tilhøre Herren.

Enhver førstefødt av esler skal du løse med et lam. Om du ikke løser det, skal du bryte nakken på det. Enhver førstefødt av mennesker blant dine barn skal du løse.

Når din sønn spør deg i fremtiden: ‘Hva betyr dette?’ skal du si til ham: ‘Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, fra slavehuset.’

Og da farao var hardnekten og ikke ville la oss gå, slo Herren alle førstefødte i landet Egypt, både av mennesker og dyr. Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner morsliv blant hannkjønnene, og alle førstefødte sønner løser jeg.

Det skal være et tegn på din hånd og en frontlet mellom dine øyne, for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.

Da farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nærmest. For Gud sa: ‘For at folket ikke skal angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt,’

førte Gud folket rundt gjennom ørkenveien mot Sivsjøen. Israels barn dro opp væpnet ut av Egypt.

Moses tok Josefs ben med seg, for han hadde høytidelig latt Israels barn sverge og sagt: ‘Gud vil visselig se til dere, og dere skal føre mine ben opp herfra med dere.’

De brøt opp fra Sukkot og slo leir i Etam, ved kanten av ørkenen.

Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.

Skystøtten vek ikke fra folkets ansikt om dagen, og heller ikke ildstøtten om natten.