Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og sa: «Jeg vil synge til Herren, for han har seiret storartet. Hest og rytter kastet han i havet.»

«Herren er min styrke og min sang, han har blitt min frelse. Dette er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham.»

«Herren er en kriger, Herren er hans navn.»

«Faraos vogner og hans hærstyrker kastet han i havet; hans utvalgte stridsmenn druknet i Sivsjøen.»

«Dype vann dekket dem; de sank til bunns som en stein.»

«Din høyre hånd, Herre, er herlig i makt. Din høyre hånd, Herre, knuser fienden.»

«I din store majestet knuser du dem som reiser seg mot deg; du sender din vrede, og den fortærer dem som strå.»

«Ved ditt åndepust samlet vannene seg, bølgene sto som en vegg, dypene stivnet midt i havet.»

«Fienden sa: Jeg vil forfølge, ta igjen, dele bytte, min sjel skal fylles. Jeg vil trekke mitt sverd, min hånd skal tilintetgjøre dem.»

«Du pustet og havet dekket dem; de sank som bly i mektige vann.»

«Hvem er som du, Herre, blant gudene? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i priser, som gjør undere?»

«Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.»

«I din miskunn ledet du det folket du løskjøpte. I din kraft førte du dem til din hellige bolig.»

«Folkene hørte det, de skalv. Redsler grep Filisterlands innbyggere.»

«Da ble Edoms ledere vettskremte, Moabs høvdinger grepet av skjelving, alle Kanaans innbyggere smeltet av frykt.»

«Skrekk og redsel falt over dem; ved din sterke arm ble de stille som stein. Inntil ditt folk, Herre, går forbi, inntil det folk du skapte, har gått forbi.»

«Du fører dem inn og planter dem på ditt arvelands fjell, det sted du har laget til din bolig, Herre, et hellig sted, Herre, som dine hender har grunnlagt.»

«Herren skal herske for evig og alltid.»

For da Faraos hester, vogner og ryttere kom ned i sjøen, lot Herren havets vann strømme over dem, mens Israels barn gikk på tørt land midt i sjøen.

Og profetinnen Miriam, Arons søster, tok en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne med trommer og dans.

Og Miriam svarte dem: «Syng for Herren, for han har seiret stort; hest og rytter kastet han i havet.»

Så lot Moses Israel dra fra Sivsjøen, og de dro ut i ørkenen Sur. De vandret tre dager i ørkenen uten å finne vann.

De kom til Mara, men kunne ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor ble stedet kalt Mara.

Folket knurret mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»

Han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre. Da han kastet treet i vannet, ble vannet søtt. Der satte Herren dem en lov og en forskrift, og der prøvde han dem.

Han sa: «Hvis du hører nøye på Herren din Guds stemme og gjør det som er rett i hans øyne, hvis du adlyder hans bud og holder alle hans forskrifter, så vil jeg ikke legge noen av de sykdommene jeg la på egypterne, på deg. For jeg er Herren, din lege.»

Så kom de til Elim, hvor det var tolv vannkilder og sytti palmer. Der slo de leir ved vannet.