Hele Israels forsamling brøt opp fra Elim og kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut fra landet Egypt.

Og hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

Israels barn sa til dem: "Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egypts land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult."

Da sa Herren til Moses: "Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere, og folket skal gå ut og samle hver dag det de trenger for dagen, så jeg kan sette dem på prøve, om de vil følge min lov eller ikke."

Den sjette dagen skal de legge til side det som de bringer inn, og det skal være dobbelt av det de vanligvis samler hver dag."

Moses og Aron sa til alle Israels barn: "I kveld skal dere få vite at det er Herren som har ført dere ut av Egypts land,

og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt knurringen deres mot Herren. Men hva er vi, at dere knurrer mot oss?"

Moses la til: "Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til dere blir mette om morgenen, for Herren har hørt knurringen deres som dere kommer med mot ham - for hva er vi? Knurringen deres er ikke mot oss, men mot Herren."

Moses sa til Aron: "Si til hele Israels menighet: Nærm dere for Herrens åsyn, for han har hørt knurringen deres."

Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.

Og Herren sa til Moses:

"Jeg har hørt Israels barns knurring. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere være mette med brød. Da skal dere forstå at jeg er Herren deres Gud."

Det skjedde om kvelden at vaktler kom opp og dekket leiren, og om morgenen la det seg et lag av dugg rundt leiren.

Da duggen hadde fordampet, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornaktig, fint som rim på jorden.

Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren gir dere å spise.

Dette er det Herren har befalt: Samle av det hver mann etter det han trenger til mat, en omer per person etter antallet av deres husholdning. Hver mann skal ta for dem som er i hans telt."

Israels barn gjorde som de ble befalt, og noen samlet mye, og noen lite.

Da de målte det med omeren, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke noe. Hver samlet så mye som han trengte til mat.

Moses sa til dem: "Ingen må la noe bli igjen av det til neste morgen."

Men de hørte ikke på Moses, og noen lot det bli igjen til morgenen. Da kom det makk i det og det luktet vondt, og Moses ble harm på dem.

Hver morgen samlet de det, hver mann så mye som han trengte til mat. Men når solen begynte å varme, smeltet det bort.

På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Og alle lederne for menigheten kom og fortalte dette til Moses.

Han sa til dem: "Dette er hva Herren har sagt: I morgen er det hviledag, sabbatshelligdom for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke, og legg resten til side som dere har til overs til i morgen."

Så la de det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt, og det var ikke makk i det.

Moses sa: "Spis det i dag, for i dag er det sabbat, hellig for Herren. I dag finner dere det ikke på marken.

I seks dager skal dere samle det, men den syvende dagen er det sabbat, på den blir det ikke noe å finne."

Likevel hendte det på den syvende dagen at noen av folket gikk ut for å samle, men de fant ikke noe.

Da sa Herren til Moses: "Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?

Se, Herren har gitt dere sabbaten, derfor gir han dere brød for to dager på den sjette dagen. La hver mann bli værende der han er, ingen må forlate sitt sted på den syvende dagen.

Så hvilte folket på den syvende dagen.

Israels hus kalte det manna; det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som honningkake.

Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: En full omer skal bevares for deres etterkommere, for at de kan se det brødet som jeg gav dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt landet."

Moses sa til Aron: "Ta en krukke, og legg en full omer manna i den. Sett den foran Herrens åsyn for å bevares for deres etterkommere."

Som Herren hadde befalt Moses, satte Aron det foran vitnesbyrdet for å bevares.

Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.

En omer er en tiendedel av en efa.