Det var en mann fra Levis hus som gikk og tok en datter av Levi til kone.

Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Hun så at han var vakker, og skjulte ham i tre måneder.

Da hun ikke kunne skjule ham lenger, laget hun en kurv av papyrus og smurte den med jordbek og tjære. Hun la gutten i kurven og satte den blant sivet ved elvebredden.

Hans søster stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.

Da kom faraos datter ned til elven for å bade, mens hennes tjenestepiker gikk langs elvebredden. Hun så kurven blant sivet og sendte sin slavekvinne for å hente den.

Hun åpnet kurven og så barnet. Guttungen gråt, og hun fikk medlidenhet med ham og sa: «Det er en av hebreernes barn.»

Da sa hans søster til faraos datter: «Skal jeg gå og hente en hebraisk amme som kan amme barnet for deg?»

Faraos datter svarte: «Gå.» Så gikk piken og hentet guttens mor.

Faraos datter sa til henne: «Ta med deg denne gutten og amme ham for meg, så skal jeg betale deg lønn.» Kvinnen tok gutten med seg og ammet ham.

Da gutten vokste opp, tok hun ham til faraos datter, og han ble som en sønn for henne. Hun ga ham navnet Moses og sa: «For jeg dro ham opp fra vannet.»

I de dager, da Moses hadde blitt voksen, gikk han ut til sine landsmenn og så deres nød. Han så en egyptisk mann slå en hebraisk mann, en av hans egne.

Han snudde seg hit og dit og så at det ikke var noen i nærheten. Så slo han Egyptianen i hjel og gjemte ham i sanden.

Neste dag gikk han ut igjen, og se, to hebraiske menn sloss. Han sa til synderen: «Hvorfor slår du din nabo?»

Mannen svarte: «Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg som du drepte egyptieren?» Moses ble redd og tenkte: «Sannelig, saken er blitt kjent.»

Da farao hørte om denne hendelsen, prøvde han å drepe Moses. Men Moses flyktet fra faraos ansikt og slo seg ned i landet Midjan. Der satte han seg ved en brønn.

Prest av Midjan hadde sju døtre. De kom for å hente vann og fylte troene for å gi til farens småfe.

Men noen gjetere kom og jaget dem bort. Moses reiste seg og hjalp dem, og deretter vannet han deres småfe.

Da de kom tilbake til faren deres, Re'uel, spurte han: «Hvorfor er dere kommet så tidlig i dag?»

De svarte: «En egyptisk mann reddet oss fra gjeterne, og han trakk opp vann for oss og ga småfeet å drikke.»

Han sa til sine døtre: «Og hvor er han? Hvorfor forlot dere mannen? Be ham med for å spise.»

Moses ble glad for å bli boende hos mannen, og han ga Moses sin datter Sippora til ekte.

Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gershom, for han sa: «Jeg er en innflytter i et fremmed land.»

Med tiden døde egypterkongens herre, men israelittene stønnet fortsatt av slavarbeid. Deres rop gikk opp til Gud på grunn av arbeidet.

Gud hørte deres klagerop og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.

Gud så til israelittene, og Gud kjente deres situasjon.