Herren sa til Moses: Gå herfra, du og folket som du har ført opp fra Egypt, til det landet som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob at jeg ville gi til deres etterkommere.

Jeg vil sende en engel foran deg, og jeg vil drive ut kanaanittene, amorittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene.

Dra opp til det landet som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp sammen med deg, for du er et sta og halsstarrig folk. Jeg kunne utslette deg underveis.

Da folket hørte dette harde ordet, ble de sorgfulle, og ingen kledde seg i sine smykker.

Da sa Herren til Moses: Si til Israels barn: Dere er et sta og halsstarrig folk. Om jeg et øyeblikk var med dere, ville jeg utslette dere. Legg av dere smykkene, så vil jeg vite hva jeg skal gjøre med dere.

Israels barn la bort sine smykker fra Horeb-fjellet.

Moses tok teltet og slo det opp utenfor leiren, et godt stykke unna leiren, og kalte det møteteltet. Alle som søkte Herren, gikk ut til møteteltet utenfor leiren.

Hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg. De sto ved inngangen til sitt telt og så etter Moses til han gikk inn i teltet.

Når Moses gikk inn i teltet, senket skystøtten seg og ble stående ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.

Hele folket så skystøtten stå ved inngangen til teltet, og de reiste seg og tilba, hver ved inngangen til sitt eget telt.

Herren talte til Moses ansikt til ansikt lik en mann som taler til sin venn. Og Moses vendte tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, forlot ikke teltet.

Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg, selv om du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.

Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så ber jeg deg: La meg få kjenne dine veier, så jeg kan forstå deg og finne nåde for dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk.

Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.

Da sa Moses til ham: Dersom ikke ditt nærvær går med oss, så la oss ikke dra herfra.

Hvordan skal vi vite at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss, så vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jordens overflate?

Herren sa til Moses: Også det du nå ber om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.

Da sa Moses: La meg få se din herlighet.

Herren svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt ansikt, og jeg vil rope ut navnet Herren foran deg. Jeg viser nåde mot den jeg vil vise nåde, og miskunn mot den jeg vil vise miskunn.

Han sa videre: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.

Herren sa: Se, det er et sted nær meg hvor du kan stå på klippen.

Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en hule i klippen og dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi.

Deretter vil jeg ta bort min hånd, så du kan se meg bakfra. Men mitt ansikt kan ingen se.