Verse 1
Herren sa til Moses: 'Hogg ut to steintavler, lik de første. På tavlene skal jeg skrive de samme ordene som var på de første tavlene, de som du knuste.'
Verse 2
Vær klar i morgen tidlig; stig opp til Sinai-fjellet og still deg der for meg på toppen av fjellet.
Verse 3
Ingen andre skal komme opp sammen med deg. Ingen må engang vise seg noe sted på fjellet. Heller ikke sauer eller kveg skal beite i nærheten av fjellet.'
Verse 4
Moses hogg ut to steintavler, lik de første. Om morgenen sto Moses tidlig opp og gikk opp til Sinai-fjellet, slik Herren hadde befalt ham, og han hadde med seg de to steintavlene.
Verse 5
Herren steg ned i skyen, sto der sammen med ham og utropte Herrens navn.
Verse 6
Herren gikk forbi ham og sa: 'Herren, Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på nåde og sannhet.
Verse 7
Han viser nåde mot tusener, tilgir skyld, opprør og synd, men straffer ikke de skyldige ustraffet. Han lar fødrenes synd ramme barna og barnebarnas tredje og fjerde slektsledd.'
Verse 8
Da bøyde Moses seg hastig mot jorden og tilba.
Verse 9
Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, må Herren gå med oss. Selv om folket er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og synd, og gjør oss til din eiendom.'
Verse 10
Herren svarte: 'Jeg inngår en pakt foran hele ditt folk. Jeg vil gjøre under som ikke har vært skapt på hele jorden eller blant alle folk. Hele folket som du er blant skal se Herrens verk, for det jeg skal gjøre med deg, er skremmende.'
Verse 11
Hold deg til det jeg befaler deg i dag. Se, jeg vil drive ut amorittene, kanaanittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene foran deg.
Verse 12
Vær forsiktig med å slutte noen pakt med folket i det landet du kommer til, så det ikke blir en snare blant dere.
Verse 13
Dere skal rive ned deres altre, knuse deres steinstøtter og hogge ned deres Asjera-stenger.
Verse 14
Du skal ikke tilbe noen annen gud, for Herren heter 'Nidkjær', en nidkjær Gud er han.
Verse 15
Vær forsiktig med å slutte noen pakt med innbyggerne i landet. Når de driver hor med sine guder og ofrer til dem, de kan innby deg, og du spiser av deres offer.
Verse 16
Og om du tar deres døtre til dine sønner, driver deres døtre hor med deres guder og fører dine sønner til å gjøre det samme.
Verse 17
Du skal ikke lage deg støpte guder.
Verse 18
Du skal holde de usyrede brøds høytid; i sju dager skal du spise usyret brød, slik jeg har befalt deg, til den fastsatte tid i måneden aviv, for i måneden aviv dro du ut av Egypt.
Verse 19
Alt som åpner morsliv er mitt, også alt førstefødt av din buskap, enten det er av okse eller sau.
Verse 20
Men en førstefødt esel skal du løse inn med et lam eller knekke nakken på det om det ikke blir løst inn. Alle førstefødte av dine sønner skal du løse inn. Ingen skal komme tomhendt for mitt åsyn.
Verse 21
Seks dager skal du arbeide, men på den sjuende dagen skal du hvile. Selv under pløying eller innhøsting skal du hvile.
Verse 22
Du skal feire ukefesten, førstefruktens fest av hvetehøsten, og høstfesten ved slutten av året.
Verse 23
Tre ganger i året skal alle menn i Israel komme for å møte Herren Herren, Israels Gud.
Verse 24
For jeg vil drive ut folkeslag foran deg, og utvide ditt land. Ingen skal begjære ditt land når du reiser opp for å møte Herren din Gud tre ganger i året.
Verse 25
Du skal ikke ofre mitt blodoffer sammen med noe som er syrnet, og offeret fra påskefesten skal ikke bli liggende til neste morgen.
Verse 26
Førstefruktene fra ditt land skal du bringe til Herrens, din Guds, hus. Du skal ikke koke en kje i dens mors melk.
Verse 27
Herren sa til Moses: 'Skriv ned disse ordene, for på grunnlag av disse ordene inngår jeg en pakt med deg og Israel.'
Verse 28
Moses var der sammen med Herren i førti dager og førti netter. Han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Han skrev på tavlene paktsordene, de ti bud.
Verse 29
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, hadde han de to lovtavlene med seg. Han visste ikke at ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med Gud.
Verse 30
Da Aron og hele Israels folk så Moses, strålte ansiktshuden hans. De var redd for å nærme seg ham.
Verse 31
Men Moses kalte på dem. Da kom Aron og alle lederne i menigheten tilbake til ham, og han snakket med dem.
Verse 32
Etterpå kom hele Israels folk nær til ham, og han befalte dem alt det Herren hadde talt til ham på Sinai-fjellet.
Verse 33
Da Moses var ferdig med å tale til dem, dekket han ansiktet med et slør.
Verse 34
Når Moses gikk inn for å tale med Herren, fjernet han sløret til han kom ut igjen. Så kom han ut og fortalte Israels folk hva han hadde fått befalt.
Verse 35
Israels barn så at huden på Moses' ansikt strålte. Moses la sløret tilbake på ansiktet inntil han igjen gikk inn for å tale med Herren.