Verse 1
Moses svarte og sa: "Men de vil ikke tro meg og vil ikke høre på min stemme. De vil si: Herren har ikke vist seg for deg."
Verse 2
Da sa Herren til ham: "Hva er det du har i hånden din?" Og han svarte: "En stav."
Verse 3
Han sa: "Kast den på jorden!" Så kastet han den på jorden, og den ble til en slange. Moses flyktet fra den.
Verse 4
Herren sa til Moses: "Rekk ut hånden din og grip den i halen." Da rakte han ut hånden sin, grep den, og den ble til en stav i hånden hans.
Verse 5
Dette er for at de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg.
Verse 6
Herren sa videre til ham: "Stikk hånden din inn i brystklaffen din." Så stakk han sin hånd inn i brystklaffen, og da han trakk den ut, var hånden hans spedalsk som snø.
Verse 7
Deretter sa han: "Stikk hånden din tilbake i brystklaffen." Han stakk hånden tilbake i brystklaffen, og da han trakk den ut igjen, var den blitt som resten av huden hans.
Verse 8
Hvis de ikke tror deg eller lytter til det første tegnets røst, vil de tro det andre tegnets røst.
Verse 9
Men hvis de ikke tror heller disse to tegnene eller hører på deg, skal du ta vann fra elven og helle det på det tørre landet. Da vil vannet du har tatt fra elven, bli til blod på det tørre landet.
Verse 10
Moses sa til Herren: "Men, Herre, jeg er ikke en veltalende mann, verken før eller nå, etter at du begynte å tale med din tjener. Jeg er tung i munnen og tung i tungen."
Verse 11
Herren sa til ham: "Hvem har gitt mennesket en munn, eller hvem gjør en stum, døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?
Verse 12
Gå nå, så skal jeg være med din munn og lære deg hva du skal tale."
Verse 13
Moses sa: "Herre, send noen andre, hvem du vil sende!"
Verse 14
Herrens vrede ble opptent mot Moses, og han sa: "Er ikke din bror Aron levitten? Jeg vet at han er veltalende. Se, han er allerede på vei for å møte deg, og når han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte.
Verse 15
Du skal tale til ham og legge ordene i hans munn. Jeg skal være med både din munn og hans munn, og jeg skal lære dere hva dere skal gjøre.
Verse 16
Han skal være din talsmann til folket, og du skal være som en gud for ham.
Verse 17
Ta i hånden din denne staven som du skal gjøre tegnene med."
Verse 18
Da dro Moses og vendte tilbake til Jetro, sin svigerfar, og sa til ham: "La meg gå tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de fortsatt lever." Jetro sa til Moses: "Gå i fred."
Verse 19
Herren sa til Moses i Midjan: "Gå, dra tilbake til Egypt. For alle de menn som stod deg etter livet, er døde."
Verse 20
Så tok Moses sin kone og sine sønner, og satte dem på et esel, og vendte tilbake til Egyptens land. Moses tok Guds stav i hånden sin.
Verse 21
Herren sa til Moses: "Når du nå drar tilbake til Egypt, så se til at du gjør alle de undre jeg har lagt i din hånd, foran farao. Men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke vil la folket dra."
Verse 22
Da skal du si til Farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Verse 23
Jeg sa til deg: La min sønn dra så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham dra, se, jeg vil nå drepe din sønn, din førstefødte.'"
Verse 24
Mens han var underveis på et herberge, møtte Herren ham og ville ta livet av ham.
Verse 25
Da tok Sippora en skarp stein og skar forhuden av sin sønn og kastet den for Moses’ føtter og sa: "Sannelig, du er en blodbrudgom for meg!"
Verse 26
Så lot han ham være. Da sa hun: "En blodbrudgom på grunn av omskjæringen."
Verse 27
Herren sa til Aron: "Gå ut i ørkenen for å møte Moses." Han gikk og møtte ham på Guds fjell og kysset ham.
Verse 28
Moses fortalte Aron alle de ord Herren hadde sendt ham med, og alle tegnene som Han hadde befalt ham å gjøre.
Verse 29
Så gikk Moses og Aron og samlet sammen alle de eldste av Israels barn.
Verse 30
Aron talte alle de ordene Herren hadde sagt til Moses, og utførte tegnene foran folket.
Verse 31
Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og hadde sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.