Verse 1
Deretter kom Moses og Aron til farao og sa til ham: 'Så sier Herren, Israels Gud: Slipp mitt folk så de kan holde høytid for meg i ørkenen.'
Verse 2
Men farao sa: 'Hvem er Herren, så jeg skulle høre på hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke slippe Israel.'
Verse 3
De sa: 'Hebreernes Gud har åpenbart seg for oss. La oss få dra en tre dagers reise ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
Verse 4
Men Egyptens konge sa til dem: 'Hvorfor vil dere, Moses og Aron, avbryte folkets arbeid? Kom dere til deres pliktarbeid!'
Verse 5
Og farao sa: 'Se, nå er folket i landet blitt mange, og dere får dem til å hvile fra deres pliktarbeid.'
Verse 6
Samme dag ga farao befaling til arbeidstilsynsmennene og oppsynsmennene over folket:
Verse 7
'Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein slik som før. La dem selv gå og samle halm.'
Verse 8
Men la dem lage like mange murstein som før, dere skal ikke redusere noe av arbeidsbyrden. For de er late. Derfor roper de nå: La oss gå og ofre til vår Gud.'
Verse 9
La mer arbeid legges på disse mennene, slik at de er opptatt med det og ikke hører på løgnaktige ord.'
Verse 10
Da gikk folkets arbeidstilsynsmenn og oppsynsmenn ut og sa til folket: 'Så sier farao: Jeg vil ikke gi dere halm mer.'
Verse 11
'Gå selv og finn halm hvor dere kan. Men dere skal ikke få mindre arbeid.'
Verse 12
Så spredte folket seg over hele Egypt for å samle strå som kunne brukes til halm.
Verse 13
Og oppsynsmennene presset dem og sa: 'Fullfør arbeidet deres, dagens oppgave som før, da dere fikk halm.'
Verse 14
Og Israels barns tilsynsmenn, som faraos tilsynsmenn hadde satt over dem, ble slått og spurte: 'Hvorfor har dere ikke levert det bestemte kvantum av murstein, som før, hver dag, hverken i går eller i dag?'
Verse 15
Da kom Israels barns tilsynsmenn og ropte til farao, og sa: 'Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?'
Verse 16
De gir ikke halm til dine tjenere, men sier: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men det er ditt folk som feiler.'
Verse 17
Men han sa: 'Dere er late, late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.'
Verse 18
'Så nå gå ut og arbeid! Halm skal ikke bli gitt dere, men dere skal produsere det samme antall murstein.'
Verse 19
Da så Israels barns tilsynsmenn at de var i vanskeligheter da det ble sagt: 'Dere skal ikke redusere antall murstein fra deres daglige kvote.'
Verse 20
Da de gikk ut fra farao, møtte de Moses og Aron, som sto og ventet på dem.
Verse 21
Og de sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme! Dere har gjort lukten av oss motbydelig for farao og hans tjenere, så de vil drepe oss med sverdet.'
Verse 22
Da vendte Moses seg til Herren og sa: 'Herre, hvorfor har du brakt skade over dette folket? Hvorfor sendte du meg hit?'
Verse 23
For siden jeg gikk til farao for å tale i ditt navn, har han gjort mer ondt mot dette folket, og du har ikke frelst ditt folk i det hele tatt.'