Herren sa til Moses: «Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.»

Men hvis du nekter å la dem dra, og fortsatt holder dem tilbake,

se, Herrens hånd vil komme med en tung pest over dyrene dine på marken, både hester, esler, kameler, kveg og sauer—en veldig alvorlig pest.

Men Herren vil gjøre et skille mellom Israels og egypternes fe, slik at ingenting av Israels folk vil dø.

Herren fastsatte også et tidspunk og sa: I morgen skal Herren gjøre dette i hele landet.

Neste dag gjorde Herren dette; alt dyrelivet til egypterne døde, men ikke et dyr blant Israels folk døde.

Farao sendte folk for å sjekke, og se, ikke et eneste dyr blant Israels folk hadde dødd. Men Faraos hjerte forble hardt, og han lot ikke folket dra.

Herren sa til Moses og Aron: «Ta en håndfull av ovnens sot, og la Moses kaste det opp i luften foran Farao.»

Det vil bli til fint støv over hele Egypt, og bli til byller som bryter ut i sår på både mennesker og dyr i hele Egypt.

De tok ovnens sot og sto foran Farao, og Moses kastet det opp mot himmelen og det ble til byller som brøt ut i sår på både mennesker og dyr.

Magikerne kunne ikke stå foran Moses på grunn av byllene, for byllene var på både dem og alle egypterne.

Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.

Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp i morgen og still deg foran Farao og si til ham: Så sier Herren, Hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.»

For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot ditt hjerte, dine tjenere og ditt folk, slik at du skal vite at det ikke finnes noen som meg i hele landet.

For nå kunne jeg ha strakt ut hånden min og slått deg og folket ditt med pest, slik at dere ville ha blitt utslettet fra jorden.

Men for dette har jeg latt deg stå for å vise deg min kraft, og for at mitt navn skal bli fortalt over hele jorden.

Du fortsetter å sette deg opp mot mitt folk og nekter å la dem dra.

Se, i morgen på denne tiden vil jeg la det regne med en veldig kraftig hagl over landet, slik det aldri har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt til nå.

Send nå og ta beskyttelse for dyrene dine og alt du har i marken; alt menneske og dyr som finnes ute og ikke har søkt ly, vil haglen falle på, og de vil dø.

De blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, bragte sine tjenere og kveg innendørs,

men de som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og kveg bli værende ute på marken.

Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så skal det bli hagl over hele Egypt, både over folk og dyr, og over alt som vokser på marken i landet Egypt.»

Moses rakte staven mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild løp ned til jorden. Herren lot det regne hagl over Egypt.

Det var hagl, og ild som flammet mellom haglen. Det var en veldig kraftig hagl, som aldri før har vært i hele Egypts land siden det ble til et folk.

Haglen slo ned over hele Egypt alt som var ute på marken, både mennesker og dyr, og alle markens vekster slo haglen i stykker, alle trærne på marken ble ødelagt.

Bare i landet Goshen, hvor Israels sønner bodde, var det ingen hagl.

Farao sendte bud etter Moses og Aron og sa: «Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, jeg og mitt folk er de onde.»

Be til Herren, for det er nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå, og dere trenger ikke bli her lenger.»

Moses sa til ham: «Når jeg går ut av byen, skal jeg løfte mine hender til Herren. Da skal tordenen opphøre, og det skal ikke være mer hagl, så du skal vite at jorden tilhører Herren.»

Men jeg vet at du og dine tjenere ikke ennå frykter Herren Gud.»

Lin og bygg ble ødelagt, for bygget sto i aks, og linen i knopp.

Hveten og spelten ble ikke ødelagt, for de kommer senere.

Moses forlot Farao og byen, og strakte sine hender mot Herren. Tordenen og haglen opphørte, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.

Men da Farao så at regnet, haglen og tordenen hadde stanset, syndet han igjen, og forherdet både han og hans tjenere sitt hjerte.

Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke Israels folk dra, slik Herren hadde forutsagt ved Moses.