Da så jeg, og se, over hvelvingen som var over hodene til kjerubene, viste det seg noe som minnet om en safirstein, i form av en trone, som åpenbarte seg over dem.

Og han sa til mannen som var kledd i lin, og sa: Gå inn mellom hjulene under kjerubene, og fyll hendene dine med glødende kull mellom kjerubene og spre dem over byen. Og han gikk inn mens jeg så på.

Og kjerubene stod på høyre side av huset da mannen kom inn, og skyen fylte den indre gården.

Herrens herlighet løftet seg fra kjeruben over dørterskelen til huset, og huset ble fylt av skyen, og gårdsplassen ble fylt av glansen fra Herrens herlighet.

Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre gården, som lyden av Den Allmektige Gud når han taler.

Da han befalte mannen som var kledd i lin, og sa: Ta ild fra mellom hjulene, mellom kjerubene; og han gikk inn og stilte seg ved siden av hjulet.

En kjerub rakte ut hånden mellom kjerubene til ilden som var mellom kjerubene, og løftet og gav det i hånden til mannen som var kledd i lin, og han tok det og gikk ut.

Det ble vist seg for kjerubene formen av en menneskehånd under vingene deres.

Og jeg så, og se, fire hjul ved siden av kjerubene, ett hjul ved hver kjerub, og utseendet på hjulene var som fargen på en tarshis-stein.

Deres utseende var som om ett hjul var innenfor et annet hjul.

Når de beveget seg, kunne de gå i alle de fire retningene de vendte seg mot, uten å snu da de gikk. Der hvor hodet vendte, fulgte de etter, uten å snu seg når de gikk.

Hele kroppen, ryggene, hendene og vingene deres, så vel som hjulene, var fulle av øyne rundt omkring, alle fire hjulene.

Når det gjelder hjulene, ble det ropt til dem i mitt hørsel: Galgal.

Hvert hadde fire ansikter: det første ansiktet var et kjerub-ansikt, det andre ansiktet var et menneskeansikt, det tredje et løveansikt, og det fjerde et ørneansikt.

Kjerubene steg opp - det var den levende skapningen jeg hadde sett ved elven Kebar.

Når kjerubene beveget seg, beveget hjulene seg ved siden av dem, og når kjerubene løftet vingene sine for å stige opp fra jorden, fulgte hjulene også med dem, de snudde seg ikke fra dem.

Når de stoppet, stoppet disse også, og når de løftet seg, løftet de seg med dem, for ånden til den levende skapningen var i dem.

Herrens herlighet flyttet seg fra dørterskelen til huset og stilte seg over kjerubene.

Kjerubene løftet vingene sine og steg opp fra jorden, foran mine øyne da de gikk ut, og hjulene ved siden av dem. Og de stoppet ved inngangen til østsiden av Herrens hus, og Gud Israels herlighet var over dem, ovenfor.

Dette var den levende skapningen jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg visste at de var kjeruber.

Hver hadde fire ansikter, hver hadde fire vinger, og formen av menneskehender var under vingene deres.

Ansiktene deres var de samme ansiktene jeg hadde sett ved elven Kebar, deres utseende og dem selv; de gikk hver i retning av ansiktet sitt.