Verse 1
Herrens ord kom til meg og sa:
Verse 2
Menneske, du bor midt blant et opprørsk folk. De har øyne for å se, men ser ikke, og ører for å høre, men hører ikke, for de er et opprørsk folk.
Verse 3
Du, menneske, lag deg reiseklar for eksil og dra av sted i fullt dagslys for øynene på dem. Du skal flytte fra ditt sted til et annet sted for øynene på dem. Kanskje vil de forstå, selv om de er et opprørsk folk.
Verse 4
Bring ut dine eiendeler i dagslys som en som går i eksil, og gå av sted om kvelden for øynene på dem som en som går i eksil.
Verse 5
Bryt gjennom muren for øynene på dem og ta eiendelene ut gjennom åpningen.
Verse 6
Bær dem på skulderen i mørket, dekk til ansiktet ditt så du ikke ser landet, for jeg har gjort deg til et tegn for Israels hus.
Verse 7
Jeg gjorde som jeg ble befalt. Jeg tok ut eiendelene mine i dagslys som en som går i eksil, og om kvelden brøt jeg gjennom muren med hendene mine; jeg tok dem ut i mørket og bar dem på skulderen for øynene på dem.
Verse 8
Om morgenen kom Herrens ord til meg og sa:
Verse 9
Menneske, har ikke Israels hus, det opprørske folket, sagt til deg: 'Hva er det du gjør?'
Verse 10
Si til dem: Så sier Herren Gud: Denne byrden angår fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som bor der.
Verse 11
Si: Jeg er et tegn for dere. Slik jeg har gjort, slik skal det også gjøres mot dem. I fangenskap, i eksil skal de dra av sted.
Verse 12
Fyrsten som er blant dem, skal bære på skulderen i mørket og dra av sted. De skal bryte gjennom muren for å føre ham ut derfra. Han skal dekke til ansiktet sitt så han ikke ser landet.
Verse 13
Jeg skal spre mitt nett rundt ham, og han vil bli fanget i mitt fangstgarn. Jeg skal føre ham til Babel, til kaldeernes land, men han skal ikke se landet, og der skal han dø.
Verse 14
Alt som er rundt ham, hans hjelpestyrker og alle hans skarer, skal jeg spre for hver vind og dra sverd etter dem.
Verse 15
De skal skjønne at jeg er Herren når jeg sprer dem blant nasjonene og sprer dem ut i landene.
Verse 16
Men jeg vil la noen få av dem unnslippe fra sverdet, hungeren og pesten, så de kan fortelle om alle sine avskyeligheter blant nasjonene der de kommer, og de skal skjønne at jeg er Herren.
Verse 17
Verse 18
Menneske, spis brødet ditt med skjelv i stemmen og drikk vannet ditt med uro og angst.
Verse 19
Og si til folket i landet: Så sier Herren Gud angående dem som bor i Jerusalem og Israels land: De skal spise sitt brød i frykt og drikke sitt vann i fortvilelse, for landet deres skal bli lagt øde for volden til alle dem som bor der.
Verse 20
Byene som er bebodd, skal bli ødelagt, og landet skal bli en ødemark. Da skal dere skjønne at jeg er Herren.
Verse 21
Verse 22
Menneske, hva er dette ordspråket dere sier om Israels land: 'Dagene blir lange, og enhver visjon feiler'?
Verse 23
Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Jeg skal gjøre slutt på dette ordspråket, og de skal ikke bruke det mer i Israel. Men si til dem: 'Tiden er nær, og alle visjoner vil bli oppfylt.'
Verse 24
For ingen falsk visjon eller smigrende spådom skal mer finnes blant Israels hus.
Verse 25
For jeg, Herren, skal tale, og hva jeg taler, skal bli oppfylt. Det skal ikke drøye lenger. I deres dager, dere opprørske folk, skal jeg tale et ord og utføre det, sier Herren Gud.
Verse 26
Verse 27
Menneske, merk deg at Israels hus sier: 'Visjonen han ser, er for mange dager herfra, og han profeterer om tider langt unna.'
Verse 28
Derfor si til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal drøye lenger. Hva jeg taler, skal bli oppfylt, sier Herren Gud.