Og du, løft en klagesang over Israels fyrster.

Og si: Hva var din mor? En løvinne blant løver hun lå, blant unge løver fostret hun sine unger.

Hun oppdrog en av dem, han ble en ung løve, lærte å røve rov og fortærte mennesker.

Folkeslag hørte om ham, han ble fanget i deres grop, og de førte ham med kroker til Egypt.

Da hun så at hun hadde ventet forgjeves og hennes håp var tapt, så tok hun en annen av sine unger og gjorde ham til en ung løve.

Han vandret frem og tilbake blant løver, ble en ung løve, lærte å røve rov og fortærte mennesker.

Han herjet deres enker og ødela deres byer, landet og dets fylde ble lagt øde ved lyden av hans brøl.

Da samlet folk fra omkringliggende riker seg mot ham, de spredde sitt nett over ham, og han ble fanget i deres grop.

De satte ham i fengsel med kroker, førte ham til kongen i Babylon, og satte ham i festninger, så hans røst ikke lenger skulle høres på Israels fjell.

Din mor var som en vinstokk plantet ved vann, frodig og yppig av rikelige vannmengder.

Den fikk sterke grener, stavene til herskere, dens høyde steg opp blant tykke greiner, den ble sett i sin høyde med sine mange kvister.

Men i vrede ble den rykket opp, kastet til jorden, østens vind tørket ut dens frukt, dens sterke grener ble brukket av og fortært av ild.

Nå er den plantet i ødemarken, i et tørt og tørstende land.

En ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte dens frukt, så det ikke er en sterk gren igjen, en stav for herskere. Dette er en klagesang og den har blitt til en klagesang.