Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.

Da kom Ånden i meg mens han talte til meg, og satte meg opp på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.

Han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til de opprørske folkene som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har syndet mot meg helt til denne dag.

Og barna er frekke i ansiktet og harde i hjertet. Jeg sender deg til dem, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud.

Og enten de lytter eller ikke – for de er et opprørsk folk – skal de vite at det har vært en profet blant dem.

Men du, menneskesønn, frykt ikke for dem og frykt ikke for deres ord, selv om de er som tornete busker og som skorpioner rundt deg. Frykt ikke for deres ord og bli ikke skremt av deres ansikter, for de er et opprørsk hus.

Og du skal tale mine ord til dem, enten de hører eller lar være, for de er opprørske.

Men du, menneskesønn, hør hva jeg sier til deg. Vær ikke like opprørsk som det opprørske huset. Åpne din munn og spis det jeg gir deg.

Så så jeg, og se, en hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull.

Og han bredte den ut foran meg, og den var fullskrevet på begge sider. Det var skrevet klagesanger, sukk og ve på den.