Herrens ord kom til meg i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden:

Menneskesønn, skriv opp dagens navn, denne spesifikke dagen. Kongen av Babylon omringer Jerusalem i dag.

Fortell denne lignelsen til det opprørske huset og si til dem: Så sier Herren Gud: Sett gryten på ilden, fyll den med vann.

Legg kjøttstykkene oppi, alle de beste stykkene, lår og skulder. Fyll gryten med de fineste beina.

Ta de beste av flokken, stable også beinene under den. La den koke opp, la også beina kokes i den.

Derfor sier Herren Gud: Ved den blodige byen, den gryten hvis avskum er i den, og avskummet er ikke borte fra den! Ta bitene utav den, én etter én. La ikke loddet falle over den.

For blodet dens er midt i den, på en ren klippe har hun satt det. Hun har ikke tømt det på jorden for å dekke det med jord.

For å vekke harm og ta hevn, satte jeg blodet hennes på en ren klippe for at det ikke skulle tildekkes.

Derfor sier Herren Gud: Ve den blodige byen! Jeg skal gjøre bålet stort.

Legg på mye ved, tenn ilden, kok kjøttet godt, krydre suppen og la beina brenne.

Sett den tomme gryten på kullene, slik at kobberet blir varmt og brenner, så urenheten smelter i den og det skjulte oppslukes.

Innvendig tretthet! Urenhetene går ikke bort fra den. Ut av den med mye avskum. I ild skal avskummet bli.

I din urenhet er det skamløshet. Fordi jeg forsøkte å rense deg, men du ble ikke ren. Fra din urenhet skal du ikke bli renset mer før jeg har uttømt min vrede over deg.

Jeg, Herren, har talt. Det skal komme, og jeg vil gjøre det. Jeg opphever det ikke, vil ikke skåne, vil ikke angre. Etter dine gjerninger og dine handlinger skal de dømme deg, sier Herren Gud.

Herrens ord kom til meg:

Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det som er ditt hjernes øyenlyst med en plagsom død. Du skal ikke sørge, ikke gråte eller felle noen tårer.

Stønn i stillhet, du skal ikke gjøre sorgens handlinger for de døde, bind din turban og ta på deg sko på føttene, dekk ikke over leppene og spis ikke noe sorgens brød.

Så talte jeg til folket om morgenen, og min kone døde om kvelden. Da gjorde jeg om morgenen som jeg var befalt.

Folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør dette?

Da sa jeg til dem: Herrens ord kom til meg:

Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vanhelliger mitt helligdoms, din styrkes stolthet, din øyens lyst, din sjels lengsel. Dine sønner og døtre som du har forlatt skal falle for sverdet.

Dere skal gjøre som jeg har gjort: Dere skal ikke dekke over leppene eller spise sorgens brød.

Turbanske dere skal ha på hodet, skoene på føttene. Dere skal ikke sørge og ikke gråte, men smelte bort i deres misgjerninger og stønne hver til sin bror.

Esekiel skal være et tegn for dere. Som han har gjort, slik skal dere gjøre. Når det kommer, skal dere forstå at jeg er Herren Gud.

Og du, menneskesønn, på den dagen jeg tar fra dem deres festning, deres pryds fryd, deres øyens lyst, deres sjels lengsel, deres sønner og døtre,

skal en rømt komme til deg for å gi deg budskap.

På den dagen skal din munn åpnes for den rømt, og du skal tale og ikke være stum lenger. Du skal være et tegn for dem, og de skal vite at jeg er Herren.