Han sa til meg: 'Menneskesønn, spis det du finner; spis denne bokrullen, og gå så og tal til Israels hus.'

Så åpnet jeg munnen og han ga meg bokrullen å spise.

Han sa til meg: 'Menneskesønn, la din mage fylle seg og dine innvoller mettes med denne bokrullen som jeg gir deg.' Jeg spiste den, og den var i min munn søt som honning.

Han sa til meg: 'Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.'

For ikke til et folk med ukjent språk og vanskelig tale er du sendt, men til Israels hus.

Ikke til mange folk med ukjente språk og vanskelige taler som du ikke kan forstå, men til dem har jeg sendt deg. De ville ha lyttet til deg.

Men Israels hus vil ikke ville høre på deg, for de vil ikke lytte til meg. Hele Israels hus er hardhudete og hardhjertete.

Se, jeg gjør ansiktet ditt hardt mot deres ansikter, og pannen din hard mot deres panne.

Som diamant, hardere enn flint, har jeg gjort pannen din. Frykt dem ikke og bli ikke forferdet over dem, for de er et opprørsk hus.

Han sa til meg: 'Menneskesønn, alle mine ord som jeg taler til deg, ta dem til ditt hjerte og hør dem med dine ører.'

Gå til de forviste, til ditt folk, og tal til dem og si til dem: 'Så sier Herren Gud, enten de vil høre eller om de nekter.'

Ånden løftet meg opp, og jeg hørte en stor storm bak meg, som sa: 'Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted.'

Det var lyden av vingene til skapningene som rørte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, og en stor storm.

Ånden løftet meg og tok meg bort. Jeg gikk i bitterhet i åndens vrede, men Herrens hånd var sterk over meg.

Og jeg kom til de forviste ved Tel Aviv som bodde ved Kebar-elven, der de bodde, og jeg satt blant dem i syv dager, rådvill blant dem.

Etter syv dager kom Herrens ord til meg, og det sa:

Menneskesønn, jeg har satt deg til vaktmann over Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.

Når jeg sier til den onde: 'Du skal dø,' og du ikke advarer ham eller taler for å advare den onde fra sin onde vei for å redde hans liv, da skal den onde dø i sin misgjerning, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

Men hvis du advarer den onde, og han ikke vender om fra sin ondskap og sin onde vei, da skal han dø i sin misgjerning, men du har reddet din sjel.

Når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, da skal han dø. Fordi du ikke har advart ham, skal han dø i sin synd, og hans rettferdighet som han har gjort, skal ikke huskes, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

Men hvis du advarer den rettferdige, for at han ikke skal synde, og han ikke synder, da skal han leve fordi han tok advarselen, og du har reddet din sjel.

Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: 'Reis deg og gå ut i dalen, der vil jeg tale med deg.'

Jeg reiste meg og gikk ut i dalen, og se, der stod Herrens herlighet, som den herlighet jeg hadde sett ved Kebar-elven, og jeg falt på mitt ansikt.

Ånden kom inn i meg og satte meg på mine føtter. Han talte med meg og sa til meg: 'Gå, lukk deg inne i ditt hus.'

Og menneskesønn, se, de skal legge tau på deg og binde deg med dem, så du ikke kommer ut blant dem.

Jeg vil gjøre tungen din klebrig til ganen, så du blir stum og ikke kan være en irettesetter for dem, for de er et opprørsk hus.

Men når jeg taler til deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: 'Så sier Herren Gud: Den som vil høre, han høre, og den som nekter, han nekte, for de er et opprørsk hus.'