I det tolvte året, på den første dagen i den tolvte måneden, kom Herrens ord til meg og sa:

Menneskesønn, løft en klagesang over farao, kongen av Egypt, og si til ham: 'Du lignet en ung løve blant nasjonene, men du var som et sjøuhyre i havene. Du brøt fram i elvene dine, forurenset vannet med føttene dine og trampet ned elvene deres.'

Så sier Herren Gud: 'Jeg vil spre mitt garn over deg med en stor forsamling av mange folk, og de skal trekke deg opp i mitt nett.'

Jeg vil kaste deg på landjorden, kaste deg ute på marken og la alle himmelens fugler slå seg ned over deg. Jeg vil mette alle jordens ville dyr med deg.

Jeg vil spre kjøttet ditt på fjellene og fylle dalene med de døde kroppene dine.

Jeg vil vanne landet med hva som renner fra deg, med ditt blod opp til fjellene, og elvene skal bli fulle av deg.

Når jeg slukker lyset ditt, vil jeg dekke himmelen og gjøre deres stjerner mørke. Jeg vil dekke solen med en sky, og månen skal ikke skinne med sitt lys.

Alle de lysende stjernene på himmelen vil jeg gjøre mørke over deg, og jeg vil legge mørke over landet ditt, sier Herren Gud.

Jeg vil få mange folks hjerter til å bli engstelige når jeg bringer nyheter om kollapsen din blant nasjonene, til land du ikke kjenner.

Jeg skal sjokkere mange folkeslag over deg, og deres konger skal grøsse av skrekk over deg når jeg svinger mitt sverd foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver for sitt liv, på dagen for ditt fall.

For så sier Herren Gud: 'Babylons konges sverd skal komme over deg.'

Med sverdene til de mektige krigerne vil jeg felle dine folkemengder, alle disse voldsmennene fra folkene. De skal plyndre Egypts stolthet og alt dets hovmod skal ødelegges.

Jeg vil utrydde alle dets dyr fra mange vann; ingen menneskefot skal lenger forstyrre dem, heller ikke kløver av dyr skal forstyrre dem.

Da vil jeg klarne deres vann, og deres elver vil flyte som olje, sier Herren Gud.

Når jeg gjør Egypt til en ødemark og legger landet øde, alt dets fylde, når jeg slår ned alle som bor der, skal de kjenne at jeg er Herren.

Dette er en klagesang, og nasjonenes døtre skal synge den. Over Egypt og hele dets nasjoner skal de synge den, sier Herren Gud.

Og i det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:

Menneskesønn, klag over Egypts folkemengder og send dem ned til jordens dyp, sammen med de mektige nasjonenes døtre, til de som stiger ned i graven.

Hvem er du mer herlig enn? Stig ned og ligg blant de uomskårne.

Bland de drepte med sverd skal de falle. Sverd er gitt; før henne og alle hennes folkemengder bort.

Fra dødsriket skal de mektige krigerne tale om henne og hennes hjelpere, de skal synke ned og ligge der med de uomskårne, som er drept med sverd.

Der er Assur og hele hans skare, rundt omkring hans graver, alle de falne som er drept med sverd.

Hvis graver er lagt i gravens hjørner, er hans skare rundt hans grav, alle de falne, drept med sverd, som fikk menneskene til å skjelve i de levendes land.

Der er Elam og hele hans skare, rundt hans grav, alle de falne som er drept med sverd, som har steget ned uomskåret til jordens dyp, som hadde skremt de levendes land, men nå har de båret sin skam med dem som har gått ned i graven.

Blant de falne er det gjort et hvilested for ham med hele hans skare, hans grav er rundt omkring, alle uomskårne, de som er drept med sverd som har skremt de levendes land, men nå har de båret sin skam med dem som har gått ned i graven. Blant de falne er han lagt.

Der er Mesjek, Tubal og hele hans skare, rundt hans grav, alle uomskårne, de som er knust med sverd, som har forskrekket de levendes land.

De ligger ikke hos de sterke som har falt blant de uomskårne, som har steget ned til dødsriket med sine krigsredskaper, med deres sverd lagt under hodene deres, og deres ugjerninger ligger på deres bein. For de sterke mennens frykt lå i de levendes land.

Også du skal knuses blant de uomskårne og ligge blant dem som er drept med sverd.

Der er Edom, med sine konger og alle sine fyrster, som har vært lagt hos dem som er drept med sverd. Med de uomskårne ligger de, og med dem som er steget ned i graven.

Der er alle nordens høvdinger og alle sidonierne, som har steget ned med de drepte. Med sin kraft og prestisje ble de til skamme. Uomskårne ligger de med dem som er drept med sverd, og de har båret sin skam med dem som har gått ned i graven.

Farao skal se dem og trøste seg over hele sin folkemengde, Farao og hele hans hær, sier Herren Gud.

For jeg har lagt min skrekk over de levendes land. Så er han blant de uomskårne, med dem som er drept med sverd, Farao og hele hans folkemengde, sier Herren Gud.