Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

Menneskesønn, tal til ditt folk og si til dem: Når jeg fører et sverd over et land, og folket i landet tar ut en mann fra blant seg og setter ham som vaktmann,

hvis han ser sverdet komme over landet, og han blåser i basunen og advarer folket,

hvis da noen hører basunens lyd men ikke lar seg advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da blir hans blod over hans eget hode.

Han hørte basunens lyd men lot seg ikke advare. Hans blod hviler på ham selv. Hadde han latt seg advare, ville han ha berget sitt liv.

Men hvis vaktmannen ser sverdet komme og ikke blåser i basunen, så folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort noen av dem, da blir han tatt bort i sin misgjerning, men hans blod vil jeg kreve av vaktmannens hånd.

Og du, menneskesønn, jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.

Når jeg sier til den onde: 'Du onde, du skal dø,' og du ikke taler for å advare den onde om hans vei, da skal den onde dø i sin misgjerning, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

Men hvis du advarer den onde om hans vei for å vende ham bort fra den, og han ikke vender om fra sin vei, da skal han dø i sin misgjerning, men du har berget ditt liv.

Og du, menneskesønn, si til Israels hus: 'Slik har dere sagt: Våre overtredelser og synder ligger på oss, og vi visner bort i dem. Hvordan kan vi da leve?'

Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud: 'Jeg har ikke glede i den ondes død, men i at den onde vender om fra sin vei og lever.' Vend altså om, vend dere bort fra deres onde veier! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?

Og du, menneskesønn, si til ditt folk: Når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal hans rettferdighet ikke berge ham. Og når en ond vender om fra sin ondskap, skal han ikke falle i den på grunn av sin ondskap; heller ikke kan den rettferdige leve ved sin rettferdighet når han synder.

Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, og han setter sin lit til sin rettferdighet men gjør urett, skal ingen av hans tidligere rettferdige gjerninger bli husket. Han skal dø på grunn av den urett han har gjort.

Og når jeg sier til den onde: 'Du skal dø,' og han vender seg bort fra sin synd og gjør rett og rettferdighet,

hvis den onde leverer tilbake det han har tatt i pant, gir tilbake det han har røvet, følger livets forskrifter og ikke gjør urett, skal han visselig leve, han skal ikke dø.

Ingen av hans synder som han har begått skal bli husket mot ham. Han har gjort rett og rettferdighet, han skal visselig leve.

Men ditt folk sier: 'Herrens vei er ikke rett!' Men det er deres egen vei som ikke er rett!

Når den rettferdige vender bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for dette.

Og når den onde vender om fra sin ondskap og gjør rett og rettferdighet, skal han leve av dette.

Og dere sier: 'Herrens vei er ikke rett!' Jeg dømmer hver og en av dere etter hans veier, Israels hus.

I det tolvte året av vår landflyktighet, på den femte dagen i den tiende måneden, kom en som hadde reddet seg fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er erobret.'

Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som hadde reddet seg nådde fram, og han åpnet min munn så jeg kunne tale til ham om morgenen. Dermed var jeg ikke lenger målløs.

Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

Menneskesønn, de som bor blant disse ruinene i Israels land sier: 'Abraham var én, og han fikk landet i eie. Vi er mange, og for oss er landet gitt til arv.'

Derfor skal du si til dem: 'Så sier Herren Gud: Dere spiser kjøtt med blod, løfter øynene til deres avguder og utgyter blod. Skal dere da ta landet i eie?

Dere stoler på sverdet, dere begår avskyeligheter, og mannen skjemmer med sin nestes hustru. Skal dere da ta landet i eie?'

Du skal si til dem, så sier Herren Gud: 'Så sant jeg lever, de som bor i ruinene skal falle for sverdet, og dem som er på marken vil jeg gi til villdyrene, så de blir fortært; de som er i fjellene og i grottene skal dø av pest.

Jeg skal gjøre landet til en ørken og et øde, og stoltheten i dens makt skal brytes. Israels fjell skal ligge øde uten noen som drar gjennom dem.

Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør landet til en ørken og et øde på grunn av alle de avskyeligheter de har gjort.

Og du, menneskesønn, folkets barn taler om deg ved murene og i husenes dører og sier til hverandre: 'Kom og hør hvilket ord som har gått ut fra Herren.'

De kommer til deg som folk pleier å gjøre, sitter foran deg som mitt folk og hører dine ord, men de gjør ikke etter dem. For med sin munn viser de kjærlighet, men deres hjerte følger etter sin griskhet.

For dem er du som en visesang, en som har en vakker stemme og kan spille godt. De hører dine ord, men de gjør ikke etter dem.

Men når det kommer, og se, det kommer, da skal de kjenne at det har vært en profet blant dem.