Så førte han meg tilbake til inngangen til huset, og se, det rant vann ut under husets terskel mot øst, for husets front vendte mot øst. Vannet rant ned fra husets høyre side, i sør for alteret.

Så førte han meg ut gjennom den nordre porten, og ledet meg utenom til den ytre porten som vender mot øst. Og se, det rant vann fra den høyre siden.

Da mannen gikk mot øst med en målesnor i hånden, målte han tusen alen, og lot meg gå gjennom vannet. Det var vann til anklene.

Så målte han igjen tusen alen, og lot meg gå gjennom vannet. Det var vann til knærne. Han målte enda tusen, og lot meg gå gjennom vannet. Det var vann til hoftene.

Så målte han igjen tusen alen. Det var en elv som jeg ikke kunne krysse, for vannet var steget, det var en elv man måtte svømme over, en elv som ikke kunne krysses til fots.

Så sa han til meg: 'Menneskesønn, har du sett dette?' Og han førte meg tilbake til elvebredden.

Da jeg vendte tilbake, se, på elvebredden var det veldig mange trær på begge sider.

Så sa han til meg: 'Dette vannet strømmer mot det østlige landet, og flyter ned i Araba, og når det når Dødehavet, leges vannet.'

Og det skal skje at hver levende skapning som myldrer der elvene kommer, skal leve. Fiskene skal bli veldig mange, for dette vannet har kommet dit, og alt skal leve der elven strømmer.

Det skal stå fiskere på breddene, fra En-Gedi til En-Eglayim, og det skal være et sted for å spre garn. Deres fisk skal være etter deres arter, som fiskene i det store havet, svært mange.

Men sumper og dammer skal ikke leges, de skal overlates til salt.

På begge sider av elven skal det vokse alle slags frukttrær, deres blad skal ikke visne og deres frukt skal ikke opphøre. Ny frukt skal de bære hver måned, fordi vannet for dem kommer fra helligdommen. Deres frukt skal være til mat og deres blad til legedom.

Så sier Herren Gud: 'Dette er grensen hvor dere skal dele landet mellom de tolv stammene i Israel. Josef skal ha to deler.

Dere skal ta det i arv, hver på like vilkår, som jeg lovet å gi til deres fedre; dette landet skal falle til dere som arv.

Dette skal være landets grense på nordsiden, fra det store hav, veien til Hetlon, til de som kommer til Sedad.

Sprunget, Berota, Sibraim, som ligger mellom grensen til Damaskus og grensen til Hamat; midtstedet, som er ved grensen til Hauran.

Grensen skal gå fra havet, via Hazar-Enan, grensen mot Damaskus, og norden nordover; og grensen mot Hamat. Dette er den nordlige siden.

På østsiden skal grensen være mellom Hauran og Damaskus, mellom Gilead og Israels land ved Jordan. Dere skal måle grensen fra nord til det østlige havet. Dette er den østlige siden.

På den sørlige siden skal det gå fra Tamar til vannet ved Meribat-Kadesj og over til Egypt-elven til det store havet. Dette er grensen mot sør.

På den vestlige siden skal grensen være det store havet, fra grensen mot Hamat, rett frem til nord. Dette er den vestlige siden.

Så skal dere dele dette landet mellom dere etter Israels stammer.

Dere skal dele det som arv til dere og de fremmede som bor blant dere og har fått barn blant dere. De skal være for dere som innfødte blant Israels barn. De skal få arv sammen med dere blant Israels stammer.

Og det skal skje at den stammen hvor en fremmed bor blant dere, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Gud.