Verse 1
Det skjedde i det sjette året, på den femte dagen i den sjette måneden, at jeg satt i mitt hus, og Judas eldste satt foran meg, da Herrens hånd kom over meg der.
Verse 2
Og jeg så, og se, det var en skikkelse med utseende som ild. Fra hans hofter og nedover var det ild, og fra hans hofter og oppover var det noe som lignet en strålende glans, som en skinnende metall.
Verse 3
Han rakte ut det som lignet en hånd og tok meg i håret, og ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen og brakte meg i visjoner fra Gud til Jerusalem, til inngangen av den indre porten som vender mot nord, hvor nidkjærhetens bilde som vekker harme var plassert.
Verse 4
Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg hadde sett i dalen.
Verse 5
Og han sa til meg: Menneskesønn, løft dine øyne mot nord! Så jeg løftet øynene mine mot nord, og se, nord for porten til alteret, der var nidkjærhetens bilde i inngangen.
Verse 6
Og han sa til meg: Menneskesønn, ser du hva de gjør? De store avskyelighetene som Israels hus gjør her for å drive meg bort fra min helligdom. Men du skal se enda større avskyeligheter.
Verse 7
Så førte han meg til inngangen av gården, og jeg så, og se, det var et hull i veggen.
Verse 8
Han sa til meg: Menneskesønn, grav nå i veggen. Så jeg gravde i veggen, og se, det var en døråpning.
Verse 9
Og han sa til meg: Gå inn og se de onde avskyelighetene de gjør her.
Verse 10
Så jeg gikk inn og så, og se, hele slags bilder av kravlende skapninger og avskyelige dyr og alle Israels husets avguder var risset inn på veggene rundt omkring.
Verse 11
Og sytti menn av Israels eldste, og Ja'azanja, sønn av Sjafan, stod blant dem, stod foran dem, hver med sitt røkelseskar i hånden, og en tykk sky av røkelse steg opp.
Verse 12
Og han sa til meg: Har du sett, menneskesønn, hva Israels hus' eldste gjør i mørket, hver i sitt hemmelige rom? For de sier: Herren ser oss ikke; Herren har forlatt landet.
Verse 13
Og han sa til meg: Du skal se enda større avskyeligheter som de gjør.
Verse 14
Så førte han meg til inngangen av Herrens hus, som vender mot nord, og se, der satt kvinnene og gråt over Tammuz.
Verse 15
Og han sa til meg: Har du sett, menneskesønn? Du skal se enda større avskyeligheter enn disse.
Verse 16
Så førte han meg til den indre gården i Herrens hus, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellom verandaen og alteret, var det omkring tjuefem menn, med ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst, og de tilba solen mot øst.
Verse 17
Og han sa til meg: Har du sett, menneskesønn? Er det ikke nok for Judas hus å gjøre de avskyelighetene de gjør her, at de også fyller landet med vold, og stadig krenker meg? Se, de holder ranken mot nesen.
Verse 18
Derfor vil også jeg handle i vrede; Mitt øye skal ikke spare, jeg vil ikke vise medlidenhet. Selv om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.