I det første året av Kyros, kongen av Persia, for å oppfylle Herrens ord gjennom Jeremias munn, vekte Herren ånden til Kyros, kongen av Persia. Han kunngjorde dette i hele sitt rike, og også i et skriftlig dokument, som sa:

Så sier Kyros, kongen av Persia: Alle jordens kongeriker har Herren, himmelens Gud, gitt meg. Og han har befalt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem som er i Juda.

Hvem blant dere tilhører hans folk? Måtte hans Gud være med ham, og la ham dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens hus, Israels Gud. Han er Gud, og hans hus er i Jerusalem.

Og enhver som er blitt igjen på alle steder hvor han bor som fremmed, skal bli bistått av folket der med sølv og gull, med eiendeler og med husdyr, i tillegg til frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.

Da reiste familieoverhodene seg i Juda og Benjamin, prestene og levittene, alle hvis ånd Gud hadde vekket til å dra opp for å bygge Herrens hus som er i Jerusalem.

Og alle som var rundt dem støttet dem med redskaper av sølv, med gull, med eiendeler og med husdyr og med dyrebare gaver, i tillegg til alt som ble gitt frivillig.

Kong Kyros tok også frem redskapene til Herrens hus, som Nebukadnesar hadde tatt fra Jerusalem og satt i sitt gudshus.

Disse tok Kyros, kongen av Persia, ut gjennom Mithredat, skatteforvalteren, som telte dem ut til Sjesjbassar, høvdingen for Juda.

Dette var antallet av dem: tretti gullfat, tusen sølvfat, niogtyve kniver,

tretti gullskåler, fire hundre og ti sølvskåler av andre slag, og tusen andre redskaper.

Totalt var det fem tusen fire hundre gjenstander av gull og sølv. Alt dette tok Sjesjbassar med opp når han og de deporterte dro fra Babylon til Jerusalem.