Mens Esra bad og bekjente sine synder, gråt og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg rundt ham en stor forsamling av israelitter, menn, kvinner og barn, for folket gråt bittert.

Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: "Vi har vært troløse mot vår Gud og har tatt fremmede kvinner fra folkenes land til ekte. Men nå er det fortsatt håp for Israel.

La oss nå inngå en avtale med vår Gud om å sende bort alle kvinnene og barna som er født av dem, i samsvar med din befaling, Herre, og dem som frykter vår Guds bud, så vi kan handle i samsvar med loven.

Reis deg! Dette ligger på dine skuldre, men vi er med deg. Vær sterk og handle.

Da reiste Esra seg og lot prestene, levittene og hele Israel sverge at de ville gjøre som det var sagt, og de sverget på det.

Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Der inne spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de landflyktiges troløshet.

Det ble utropt i Juda og Jerusalem at alle landflyktningene skulle samles i Jerusalem.

Enhver som ikke kom innen tre dager, i henhold til rådsmennenes og de eldres bestemmelse, skulle miste all sin eiendom og bli utstøtt fra de landflyktiges forsamling.

Da samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem på den tyvende dagen i den niende måneden. De satt på den åpne plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av regnværet.

Så reiste Esra, presten, seg og sa til dem: "Dere har vært troløse og har tatt fremmede kvinner til ekte, og ved dette har dere økt Israels skyld.

Nå må dere bekjenne dette for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje. Skil dere fra folket i landet og fra de fremmede kvinnene.

Hele forsamlingen svarte med høy røst: "Vi skal gjøre som du har sagt.

Men folket er mange, og det er regnværstid, så vi kan ikke bli stående ute. Denne saken kan ikke avsluttes på en dag eller to, for vi har syndet stort i denne saken.

La våre ledere stå fram for hele forsamlingen, og la alle i byene våre som har tatt fremmede kvinner, komme til avtalte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, helt til Herrens brennende vrede mot oss har vendt seg fra oss fordi vi har fulgt dette rådet.

Kun Jonatan, sønn av Asael, og Jaharesja, sønn av Tikvah, stod mot dette, støttet av Meshullam og levitten Shabtai.

Så gjorde de landflyktige som ble sagt, og Esra presten valgte ut menn som var overhodene for fedrenes hus, og hver av dem med navn, og de satte seg på den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken.

Den første dagen i den første måneden var de ferdige med alle mennene som hadde tatt fremmede kvinner til ekte.

Blant prestene ble det funnet noen som hadde tatt fremmede kvinner, av sønnene til Jeshua, sønn av Josadak, og hans brødre: Maaseja, Eliezer, Jarib og Gedalja.

De gav sitt løfte om å sende bort kvinnene sine, og fordi de var skyldige, ofret de en vær fra buskapen.

Fra sønnene til Immer: Hanani og Zebadja.

Fra sønnene til Harim: Maaseja, Elia, Sjemaja, Jehiel og Ussia.

Fra sønnene til Pashur: Eljoenai, Maaseja, Ismael, Netanel, Jozabad og Elasa.

Fra levittene: Jozabad, Sjimi, Kelaja (det er Kelita), Petahja, Juda og Eliezer.

Fra sangerne: Eljasjub. Fra portvaktene: Sjallum, Telem og Uri.

Fra Israel, blant etterkommerne til Paros: Ramja, Jizzia, Malkia, Mijamin, Eleasar, Malkia og Benaja.

Fra etterkommerne til Elam: Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jeremot og Elia.

Fra etterkommerne til Zattu: Eljoenai, Eljasjub, Mattanja, Jeremot, Zabad og Aziza.

Fra etterkommerne til Bebai: Johan, Hananja, Zabbai og Atlai.

Fra etterkommerne til Bani: Mesjullam, Malluk, Adaja, Jasjub, Sjalai og Ramot.

Fra etterkommerne til Pahat-Moab: Adna, Kelal, Benaja, Maaseja, Mattanja, Besalel, Binnui og Manasse.

Fra etterkommerne til Harim: Eliezer, Josjia, Malkia, Sjemaja, Simeon,

Benjamin, Malluk og Sjemarja.

Fra etterkommerne til Hasjum: Mattnai, Mattata, Zabad, Elifelet, Jeremaj, Manasse og Sjimi.

Fra etterkommerne til Bani: Malluk, Amram og Uel.

Benaja, Bedia, Keluhu.

Vanaja, Meremot, Eljasjub.

Mattanja, Mattatai, Saasu.

Bani, Binnui, Sjimi.

Sjelemja, Natan, Adaja.

Maknadvai, Sjasjai, Sjarai.

Asarel, Sjelemja, Sjemarja.

Sjallum, Amarja, Josef.

Fra etterkommerne til Nebo: Jegiel, Mattitja, Zabad, Zebina, Jaddai, Joel og Benaja.

Alle disse hadde tatt fremmede kvinner. Blant dem hadde noen fått barn med kvinnene.