Dette er de folkene fra provinsen som vendte tilbake fra eksil, de som kong Nebukadnesar av Babylon hadde ført bort til Babylon, og de dro tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin egen by.

De kom med Serubabel, Jesjua, Nehemja, Seraja, Re'elaja, Mordekai, Bilsjan, Mispar, Bigvai, Rehum og Baana. Dette er antallet av Israels folk:

Sønnene av Parosj, to tusen ett hundre og syttito.

Sønnene av Sefatja, tre hundre og syttito.

Sønnene av Arah, sju hundre og syttifem.

Sønnene av Pahat Moab, av Jesjuas og Joabs sønner, to tusen åtte hundre og tolv.

Sønnene av Elam, ett tusen to hundre og femtifire.

Sønnene av Sattu, ni hundre og førtifem.

Sønnene av Sakkai, sju hundre og seksti.

Sønnene av Bani, seks hundre og førtito.

Sønnene av Bebai, seks hundre og tjuetre.

Sønnene av Azgad, ett tusen to hundre og tjueen.

Sønnene av Adonikam, seks hundre og sekstiseks.

Sønnene av Bigvai, to tusen femti og seks.

Sønnene av Adin, fire hundre og femtifire.

Sønnene av Ater, av Hiskia, nitti og åtte.

Sønnene av Besai, tre hundre og tjuetre.

Sønnene av Jorah, ett hundre og tolv.

Sønnene av Hasjum, to hundre og tjuetre.

Sønnene av Gibbar, nittifem.

Sønnene av Betlehem, ett hundre og tjuetre.

Mennene fra Netofa, femti og seks.

Mennene fra Anatot, ett hundre og tjueåtte.

Sønnene av Asmavet, førtito.

Sønnene av Kirjat-Jearim, Kefira og Beerot, sju hundre og førtitre.

Sønnene av Rama og Geba, seks hundre og tjueen.

Mennene fra Mikmas, ett hundre og tjueto.

Mennene fra Betel og Ai, to hundre og tjuetre.

Sønnene av Nebo, femtito.

Sønnene av Magbisj, ett hundre og femtiseks.

Sønnene av Elam, en annen Elam, ett tusen to hundre og femtifire.

Sønnene av Harim, tre hundre og tjue.

Sønnene av Lod, Hadid og Ono, sju hundre og tjuefem.

Sønnene av Jeriko, tre hundre og førtifem.

Sønnene av Senaa, tre tusen seks hundre og tretti.

Prestene: sønnene av Jedaja, av Jesjuas hus, ni hundre og syttitre.

Sønnene av Immer, ett tusen femtito.

Sønnene av Pasjur, ett tusen to hundre og førtisju.

Sønnene av Harim, ett tusen og sytten.

Levittene: sønnene av Jesjua og Kadmiel, av Hodevjas sønner, syttifire.

Sangerne: sønnene av Asaf, ett hundre og tjueåtte.

Dørvokterne: sønnene av Sjallum, sønnene av Ater, sønnene av Talmon, sønnene av Akkub, sønnene av Hatita, sønnene av Sjobai, tilsammen ett hundre trettini.

Tempeltjenerne: sønnene av Siaha, sønnene av Hasufa, sønnene av Tabbaot.

Sønnene av Keros, sønnene av Siaha, sønnene av Padon.

Sønnene av Lebana, sønnene av Hagaba, sønnene av Akkub.

Sønnene av Hagab, sønnene av Salmai, sønnene av Hanan.

Sønnene av Giddel, sønnene av Gahar, sønnene av Reaja.

Sønnene av Resin, sønnene av Nekoda, sønnene av Gazzam.

Sønnene av Uzza, sønnene av Paseah, sønnene av Besai.

Sønnene av Asna, sønnene av Meunim, sønnene av Nefusim.

Sønnene av Bakbuk, sønnene av Hakufa, sønnene av Harhur.

Sønnene av Bazlut, sønnene av Mehida, sønnene av Harsha.

Sønnene av Barkos, sønnene av Sisera, sønnene av Tamah.

Sønnene av Netzia, sønnene av Hatifa.

Sønnene av Salomos tjenere: sønnene av Sotai, sønnene av Soperet, sønnene av Peruda.

Sønnene av Jaala, sønnene av Darkon, sønnene av Giddel.

Sønnene av Sefatja, sønnene av Hatil, sønnene av Pokeret-Hazebaim, sønnene av Ami.

Alle tempeltjenerne og sønnene av Salomos tjenere, tre hundre og nittito.

Og disse var de som kom opp fra Tel-Melah, Tel-Harsa, Kerub, Addan og Immer, men kunne ikke bevise sin fars hus eller sitt opphav, om de var av Israel.

Sønnene av Delaja, sønnene av Tobia, sønnene av Nekoda, seks hundre og femtito.

Og av prestene: sønnene av Hobaja, sønnene av Hakkoz, sønnene av Barsillai, som tok en av døtrene til Barsillai, gileaditten, til hustru og ble kalt ved deres navn.

Disse søkte etter sine opptegnelser i slektsbøkene, men kunne ikke finne dem. Så ble de utelukket fra prestetjenesten.

Og stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av det høyhellige før det sto frem en prest med urim og tummim.

Hele menigheten sammen var fireti tusen to hundre og seksti.

I tillegg til dem hadde de sju tusen tre hundre og trettisju tjenestefolk, og de hadde to hundre sangere og sangerinner.

Deres hester var sju hundre og trettiseks, deres muldyr to hundre og førtifem.

Deres kameler fire hundre og trettifem, esler seks tusen syv hundre og tjue.

Noen av lederne av familiene ga gaver til Guds hus for å gjenreise det på sitt sted.

De ga til skattkammeret for arbeidet etter sin evne: seksti tusen og ett tusen drakmer av gull, og fem tusen miner av sølv, og hundre presteklær.

Prestene, levittene, noen av folket, sangerne, dørvokterne og tempeltjenerne slo seg ned i sine byer, og hele Israel i sine byer.