Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg skal vise deg.

Jeg vil gjøre deg til et stort folk, jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli til velsignelse.

Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.

Så dro Abram avsted som Herren hadde sagt ham, og Lot dro med ham. Abram var 75 år da han dro fra Karan.

Abram tok med seg Sarai, sin kone, og Lot, sin brorsønn, og alle eiendelene de hadde, samt de menneskene de hadde fått i Karan. De dro ut for å reise til Kana'ans land, og de kom til Kana'ans land.

Abram reiste gjennom landet til stedet Sikem, til More-eika. Kanaaneerne bodde da i landet.

Herren åpenbarte seg for Abram og sa: Til din ætt vil jeg gi dette landet. Da bygde han et alter der for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.

Derfra flyttet han til fjellet øst for Betel og slo opp teltet sitt med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.

Deretter dro Abram videre og vandret mot Negev.

Det ble hungersnød i landet, og Abram dro derfor ned til Egypt for å bo der som innvandrer, fordi hungersnøden var så stor i landet.

Da han nærmet seg Egypt, sa han til Sarai, sin kone: Hør nå, jeg vet at du er en vakker kvinne.

Når egypterne ser deg, vil de si: Dette er hans kone. Da vil de drepe meg, men deg vil de la leve.

Si derfor at du er min søster, så det går meg godt for din skyld, og jeg får leve takket være deg.

Så skjedde det, da Abram kom inn i Egypt, at egypterne så kvinnen og la merke til at hun var meget vakker.

Da faraos hoffmenn så henne, roste de henne for farao, og kvinnen ble hentet til faraos hus.

På grunn av henne gjorde han vel mot Abram, og han fikk småfe og storfe, esler, tjenere og tjenestekvinner og kameler.

Men Herren slo farao og hans hus med store plager på grunn av Sarai, Abrams kone.

Da kalte farao Abram til seg og sa: Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor sa du ikke til meg at hun var din kone?

Hvorfor sa du at hun var din søster, så jeg tok henne til kone? Nå har du din kone her. Ta henne, og gå!

Så befalte farao sine menn å sende Abram bort med hans kone og alt det han eide.